Alt du vet er feil

Yes very much

2011-12-17T16:04:00.012+01:00

Denne bloggen er flyttet til www.linniiie.com

På onsdag, eller kanskje det var på tirsdag. Når jeg tenker meg om, kan det også ha vært på torsdag, faktisk. Hvis dere må vite det, kan jeg eventuelt finne ut av det senere. I tilfellet kan dere sende meg en mail, så skal jeg love å gjøre alt jeg kan for å finne ut hvilken dag det var.

Uansett. Det er - som dere kanskje har lagt merke til - snart jul, og Twitter har heller ikke i år mulighet til å bli med til Molde ettersom han er allergisk mot dyr.

Derfor tilbød Helene seg - som han også var på juleferie hos i fjor - å passe ham.

(Illustrasjonsbilde fra i fjor)

Men da dagen hvor Helene skulle hente Twitter omsider kom, kunne jeg ikke finne fugleesken han pleier å reise i. De fleste fugler - i alle fall undulater - bør nemlig fraktes i en kompakt eske/boks, hvis ikke fryser de til is og sprekker.

(Illustrasjonsbilde av fugleesken fra i fjor)

Men jeg kunne altså ikke finne denne reiseesken hans, ettersom noen mest sannsynlig har stjålet den. Så jeg måtte frakte ham i en pizzaeske.

Men det gikk bra, og Twitter er etter alt jeg har forstått framme og på juleferie.

Leieboeren min spiser for øvrig kun pizza, derfor pizzaeksen. Han er et slikt menneske jeg ikke trodde at eksisterte.
Her om dagen kom han for eksempel og satte seg i sofaen mens jeg allerede satt der, som om det var det mest naturlige i hele verden. I mangel på noe å snakke om, benyttet jeg derfor anledningen til å spørre om noe jeg sto fast i på internett.

- Kan du komme på et enklere ord for ordet «oppskjørtet»? spurte jeg.

- Hmm. Keen?

- Nei.

- Stoka?

- Absolutt ikke.

- Begjær?

Ellers har jeg fått to nye par sokker av mamma, og det var etter at jeg fikk disse to par sokkene med fuglemotiv at jeg bestemte meg for at jeg utelukkende skal bruke sokker med fuglemotiv. Derfor kastet jeg alle de andre sokkene mine.

Men i tillegg til flere par sokker med fuglemotiv - ønsker jeg meg nå også en snøugle, ganske lik den på paret til venstre. Bare at den er hvit. Jeg skal prøve å få tak i en slik ugle, men ifølge wikipedia er de svært sjeldne og vanskelige å fange. Det kan til og med hende at jeg må dra helt til Sibir, og det vet jeg ikke om jeg har tid til.

Dessuten kunne jeg også ha tenkt meg et rådyr.

Noe jeg finner mer sannsynlig å få tak i, ettersom man kan hente rådyr oppe på Sognsvann og ta t-banen rett hjem.

Det er så mye jeg har lyst på, men som jeg bare har bilde av på en sokk eller er laget av glitter-papp.

Men bortsett fra det, er det eneste jeg ønsker meg til jul - bortsett fra ny TV, decoder, en jobb, boksåpner, taco-fat, økonomisk trygghet, enveisbillett til Amerika, digitalkamera og håndklær - en ferdig plan over hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt.

I mellomtiden ønsker jeg alle en riktig god jul.

Translation to all my English readers:

15. desember 2011

2011-12-15T11:17:00.006+01:00

Episode 6 & 7. Skal du kun se én, ser du nr. 7. Den er min favoritt i hele serien. Farvel.

Se episode 1&2, 3, 4&5. Via NRKP3

Sees vi i morgen? Nei

2011-12-12T13:21:00.025+01:00

Døden steg inn gjennom vinduene og trengte inn i våre borger. Den rev småbarn bort fra gaten og unge menn fra torgene. Tal således, sier Herren: Lik av mennesker skal ligge som gjødsel ut over marken, som kornband etter høstfolkene; det er ingen som samler dem opp.

For en stund siden etterlyste jeg på Twitter en lik kappe som den mannen med ljåen har.

Men til min store fortvilelse, fikk jeg bare linker til kapper laget av tynn plastikk og med spisse kanter.

Gleden var derfor stor da mamma i forrige uke hadde med seg en ny morgenkåpe til meg, som - hold dere fast - var NESTEN HELT LIK mannen med ljåen sin. Den hadde riktignok hvit plysj i hetten, men hvis man drar den skikkelig langt ned i ansiktet er det ingen som legger merke til det.

Men vent litt, før jeg går videre. Allerede nå spør kanskje noen seg om hvor vidt dette er interessant, slik som Stein her gjør i hvert eneste innlegg:

Jeg tror nok definisjonen på interessant er ulik for veldig mange - jeg finner for eksempel ikke dette er interessant overhodet. Nå finner jeg dog svært få ting interessante, jeg følger for eksempel verken med på nyheter eller politikk, og jeg leser ingen bøker med med en spesiell tematikk.
Jeg kan til nød strekke meg til å si at jeg synes Masterchef er interessant, men der går også grensen.

Men som i likhet med svært mange andre, synes en at sin egen person er interessant - eller i alle fall er det eneste som betyr noe. Når folk for eksempel mailer meg side opp og side ned med sine problemer, scroller jeg alltid bare ned til bunnen for å se om det står noe om meg der. (Etterfulgt av å be dem om å søke hjelp, naturligvis.)

Noen av dere har til og med påstått at jeg praktiserer egosentrisk tenkning (manglende evne til å skjelne mellom eget og andre menneskers syn på et problem eller en situasjon. Egosentrisk tenkning er særlig fremtredende hos barn opp til fem års alder.)

Men jeg vil bare avvise disse påstandene umiddelbart, og heller hevde at jeg forstår hvordan de fleste av dere tenker, og at jeg i alle høyeste grad forstår problemene deres. Men jeg vil unødig være en del av noe av det. Jeg mener ikke at man ikke skal bry seg, men at man må da greie å kunne begrense seg til ting man interesserer jeg for. Hadde vi alle praktisert dette, hadde vi for eksempel sluppet unna den overflødige smalltalken.

Men uansett, før jeg avbryter meg selv igjen, vil jeg gjerne fortelle at jeg har interesse av å vise dere diverse ting fra mitt liv.

Som for eksempel et bilde av Norges mest sexy kvinne

Eller et bilde av den nye sofaputen min

Eller et bilde av de nye serviettene mine med fuglemotiv

Eller et bilde av Twitter og meg

Eller kanskje et bilde av meg på skøyter

For så lenge man velger å lese en blogg i utgangspunktet, har man ikke noe man skulle ha sagt. Eller, man har som regel mye man skulle ha sagt, men man behøver ikke å understreke det åpenbare og påpeke at man ikke finner det interessant.

Samtidig setter jeg veldig stor pris på kommentarer. Så hva kan man gjøre.

Buddhisme og hest

2011-12-08T14:08:00.004+01:00

Episode 4:

Episode 5:

Se episode 1&2 og 3. Via NRKP3.

Tidsavbrudd for forbindelse

2011-12-06T12:23:00.011+01:00

I det siste har jeg vært så lei av meg selv, at jeg for alvor har tenkt på å flytte vekk fra meg selv. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at jeg er hjemme hele tiden, og at jeg aldri får fred fra meg selv, men det største problemet er nok bare meg selv.

Og i dag ble det hele svært dramatisk, da internettet plutselig bare slo seg av. For plutselig var jeg helt alene med meg selv, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

Nå skal det sies at også min mor også var her på besøk fra Molde, og hun foreslo at vi kanskje skulle benytte anledningen til å snakke, ettersom det ikke var lenge til hun skulle dra. Men jeg ble så nedbrutt på grunn av internettet at jeg ikke greide å snakke, og gikk heller inn på kjøkkenet for å vaske opp etter de andre.

For jeg skal ikke legge skjul på at jeg har et aggresjonsproblem. Men selve problemet ligger i at jeg ikke greier å kjefte på noen, jeg kan kun uttrykke meg ved å ty til vold eller ødeleggelse. Hvis ikke jeg får ty til vold eller ødeleggelse, sier jeg ingenting på minst fem dager.

Men til slutt ble mamma lei av å måtte tilbringe tid sammen med en sint vegg som ikke svarte på noen av spørsmålene hennes, så hun sa at hun skulle dra hjem. Og jeg sa det var greit, for det var det. Så sa jeg at jeg kunne følge henne til trikken, ettersom jeg uansett måtte pante flasker.

Og rett før trikken kom, klemte hun meg, men jeg kunne ikke klemme tilbake, fordi jeg hadde en pose flasker i hver hånd. Og mens hun holdt rundt meg, sa at hun ikke trodde at jeg hadde satt pris på henne mens hun hadde vært her, men det var ikke sant, jeg bare greide ikke å fortelle henne det.

Og så kom trikken, og hun gjennomførte det som jeg for fem minutter siden hadde sett på som en lettelse. Hun satte seg i setet meg ryggen mot meg og forsvant, og jeg ble stående igjen alene.

Og jeg angret på at jeg hadde blitt sur da hun spurte meg om jeg ville bestille en time massasje, og at jeg heller svarte at jeg ikke behøvde en massasje, men et liv. Og jeg angret på at jeg ikke sa takk da hun hadde kjøpt juletrefot til den nye pinnen min.

Jeg glemte å ta bilde av mamma, men dere kan få et bilde av meg.

You like?

Til slutt vil jeg bare vise dere den beste kommentaren om «La Linnéa leve» hittil på nettstedet Kvinneguiden.no.

Jeg mistenker at hele Kvinneguiden.no er en hel institusjon som sitter og spekulerer i andres liv og følelser, ettersom de selv sitter fastspent og ikke har egne liv å ta seg av. Å lese noe av det de skriver er verre enn å ha sand i øynene, og jeg nekter nesten å tro at disse (anonyme) menneskene faktisk eksisterer.

Men hvis dere absolutt må vite det: Så lenge jeg verken tror at jeg er Jesus, eller går rundt og kaster stein på folk fordi jeg synes det er gøy - finnes det ingen grunn til at jeg skal være innesperret.

Jeg bare liker ikke meg selv og andre mennesker, og man er ikke sinnssyk av den grunn.

Tusen takk

2011-12-01T17:43:00.008+01:00

Foto: Kim Erlandsen/P3

Hvis noen lurer, så slippes det en ny episode av La Linnéa leve hver tirsdag og torsdag fram til 20. desember. Som en slags julekalender, bare at ingen får noe. Personlig har jeg min egen julekalender og trives med det.

Se episode 1 & 2 her, samt nummer 3 her:

Via NRKP3.

Og ja, La Linnéa leve kommer også på Blu-ray.
Nei, den gjør ikke det.

La Linnéa leve

2011-11-29T16:18:00.004+01:00

Episode 2:

Via P3.

Tenn et lys

2011-11-23T12:34:00.011+01:00

For hva er egentlig sterk? Er det å være sterk å sulte seg til døde, eller er det å ha kontroll over fornuften? Er man sterk hvis man stenger alle ute fra sitt eget liv for å konsentrere seg helt og holdent om mat?

Hadde du spurt meg for fire år siden ville jeg ha svart ja, hvis jeg i det hele tatt hadde hatt energi til å svare. Men nå vet jeg i det minste fasiten på spørsmålet.

Man har kanskje hatt et brennende ønske en eller annen gang om å bli så tynn at folk rundt deg legger merke til det og deg, men i takt med at kiloene raser mot det sorte hullet, kan jeg garantere at du kun føler deg tykkere. Det er ikke lenger fornuften som regjerer, det er spiseforstyrrelsen, og så sitter du der med dine 30 kilo og synes du er styggere og tykkere enn aldri før. Følelsen av selvbeherskelse er i forhold minimal.

Så skriver du at jeg ser ut som jeg gjorde før jeg ble syk, utelukkende for å dra meg ned. Og selv om du naturligvis ser 15 kilo feil, gjør kommentaren meg så ulykkelig og frustrert at jeg mest sannsynlig kunne ha slått deg ihjel.

Det er bare en dag siden jeg sist sto inne i en matvarebutikk mens tårene trillet bak skjerfet, fordi jeg ikke fikk meg selv til å kjøpe mat - til tross for at jeg akkurat hadde løpt en mil og visste at jeg burde spise. Jeg tittet på baksiden av alle de sunneste matvarene, men konkluderte med at alt var farlig eller «for mye», og hentet den vanlige boksen mager kesam fra kjøledisken. Så sto jeg der med kurven min, bestående av en firepakning Pepsi Max og en boks kesam, helt tom innvendig, og jeg var så uendelig skuffet over meg selv.

Om alt er bortkastet vet jeg ikke, det er vel like bortkastet som alt annet. Om du vil dø av alderdom, eller om du vil sovne på sykehuset for alltid i en altfor ung alder - med det latterlige «nothing tastes as good as skinny feels»-sitatet til Kate Moss tatovert over nakken: Gjør som du vil, bare ikke plag oss andre med det.

Jeg ser nesten alt

2011-11-19T12:16:00.009+01:00

Har dere sett hva som skjer med folk som får bart?

En bart kan ødelegge en hvilken som helst mann, og jeg synes det er så ufattelig trist at man kan ha et så forvrengt syn på sitt eget utseende at man tror man kler bart.

Uansett. Det skulle vise seg at det var kulden som var den utløsende faktoren til all elendigheten, ettersom jeg inntil nå nylig har vært overraskende lys til sinns. Pluss minus et par søndager, naturligvis.

For det var nemlig i går, da jeg kom tilbake til Oslo etter en svipptur til Molde, nei, det var ikke i går, det var på onsdag, men jeg hatt så mye tid til overs at alt har blitt nedprioritert og utsatt.

Uansett. Det var på denne Satans dag onsdag, at det var frosset på veien, og at jeg ikke lenger kunne bruke sparkesykkelen bort til jobb i fare for å skli på asfalten og ødelegge sparkesykkelen. Jobben, som er på NRK, ligger riktignok kun 13 minutter gange unna, men i seks minusgrader ble det rett og slett for kaldt. Derfor ringte jeg og sa opp.

Nå gikk riktig nok kontrakten min i NRK ut i forrige uke, men jeg synes det er så hyggelig å ha noe å stå opp til. Her er jeg for øvrig utenfor NRK en dag tidligere i år, hvor de plutselig hadde lagt brostein, utelukkende for å gjøre livet mitt enda vanskeligere enn det allerede er.

Uansett. Herregud, hva er det jeg sitter her og forteller. Hadde jeg vært noen andre enn meg selv, hadde jeg mest sannsynlig avskydd meg selv enda mer enn det jeg gjør nå som jeg er meg selv. Men mennesker er satt sammen på hver sin idiotiske måte, og jeg forstår og respekterer at alle må få holde på med sitt, akkurat som meg.

Uansett. Jeg har lånt bort alle pengene mine, så nå har jeg ingen penger igjen selv. Dessuten ga jeg forleden helg NOK EN GANG bort iPhonen min, og nå er det faen meg nok, nå kan dere kjøpe deres EGEN iPhone, for jeg har ikke råd til å finansiere forbruket deres lenger.

Foto: Oistein Norum Monsen/DB

Men det jeg egentlig skulle si, var at traileren til nettserien jeg har jobbet med de siste månedene er klar. Jeg synes jeg er mye finere på bilder, men hva kan man gjøre.

Episode 1&2 kommer 29. november, og dersom noen mot formodning ønsker å lese hva det handler om, kan man titte her. Men jeg kan fortelle at det ikke er en skal være morsomt, i likhet med dette innlegget. Ingenting skal være morsomt, det er dere som har misforstått. På barneskolen måtte jeg alltid forlate klasserommet hver gang vi skulle ha «vitsetime», ettersom jeg ikke greide å overvære vitsene og latteren til alle de fortapte medelevene mine.

Translation to all my english readers: Hello

Koster å være kar

2011-11-10T17:00:00.004+01:00

På vei hjem fra trening i går, bestemte jeg meg for å ta en tur innom Rimi for å spille Viking-lotto. Vel inne på Rimi, og etter fire minutters kø, ble det endelig min tur. Men da virket til min store fortvilelse ikke lotto-maskinen! Og mannen bak lotto-maskinen visste ikke sine arme råd, og jeg ble bare mer og mer fortvilet, for det var bare ett minutt til klokken var seks og fristen gikk ut, og jeg var helt sikker på at det var min tur til å vinne, så jeg sa til mannen bak lotto-maskinen at jeg gjerne ville ha erstatning.

Men mannen bak lotto-maskinen var av kinesisk eller japansk opprinnelse, så det var ikke sjans i havet for at han skulle skjønne hva jeg sa før klokken ble seks. Så jeg kjøpte heller et julekalender-flaxlodd til Twitter.

Men idet jeg kom ut fra Rimi, var det så lenge til trikken kom, at jeg ikke greide å holde meg! Så jeg skrapte alle lukene før jeg i det hele tatt rakk å komme hjem og gi ham den!

Men i siste skrap fikk jeg så dårlig samvittighet, spesielt siden han ikke vant, at jeg med en gang jeg kom hjem listet jeg meg inn på kjøkkenet - og limte igjen alle lukene.

Og han la ikke merke til det engang! Hahaha!

Jeg er så glad for at Twitter ikke har internett, da hadde han avslørt meg for lenge siden. Jeg forteller ham masse historier hele tiden, om krigen, og om alle de kule tingene jeg er med på hver eneste dag. Og til tross for at jeg sjelden forlater huset, tror han likevel på det.

Oi, nå holdt jeg nesten på å glemme å fortelle at jeg også kjøpte agurk og juleklistremerker med glitter på Rimi. Jeg synes prisen på agurken er voldsomt høy for tiden, noen steder koster den opp i 18 kroner. Det er nesten like mye som for glitterklistremerkene. Men hva kan man gjøre.

Nei nå sovnet jeg.

Heldigvis er det masse gratis julereklame i postkassen for tiden, så jeg blir sittende i trappeoppgangen kjempelenge hver morgen og kikke på hva de ulike butikkene tilbyr av julepynt.

Så mye glitter! Jeg blir helt hypnotisert av glitter! Og i går, så kom jeg for eksempel en halv time for sent på jobb fordi jeg ikke greide å legge fra meg all julereklamen med glitter.

Og rett etter jobb, sparkesyklet jeg rett til byen for å kjøpe glitter. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre med glitter i pulverform, men husk at vi skal dø en dag uansett, og da spiller det ingen rolle hva man brukte glitteret til.

Se, jeg ser akkurat ut som sigøynerne av gull i Karl Johan

Jeg skulle egentlig skrive en lang og kjedelig tekst her nå, men jeg tror ikke den hadde blitt noe mer interessant enn resten av det jeg allerede har fortalt. Uansett, long story short: Fuck you all, I'm leaving.

Her er et bilde av Twitter og meg.

Ting

2011-11-04T14:00:00.018+01:00

Ting jeg liker:
- Penger
- Datamaskiner
- Ting som glitrer
- Lørdager
- Jul
- Stå sidelengs på sparkesykkelen

Ting jeg liker å spise:
- Gult eple
- Salt
- C-vitaminer med appelsinsmak
- Ting meg kunstig søtning
- Sushi
- Laks/ørret
- Karbohydrater
- Lomper

Ting jeg ikke liker å spise:
- Pizza
- Fritert mat
- Lakris
- Karamell
- Ting med banan
- Egg
- Hamburger

Ting jeg liker å høre på:
- Lars Vaular
- Joy Division
- Sébastien Tellier
- Radioresepsjonen

Ting jeg er glad i:
- Lysekronen
- Datamaskinen
- Sparkesykkelen
- Bamsen

Ting jeg liker å spise på lørdager:
- Yoghurtnøtter
- Taco
- Potetgull med eddiksmak
- Sjokolade

Ting jeg er god på:
- Gå i spagaten
- Bake
- Scrabble (litt)
- Tenne bål
- Lukeparkere

Ting jeg er redd for:
- Restauranter
- Krabber
- Edderkopper
- Å bli avvist
- Krig

Ting jeg ikke er redd for:
- Slanger
- Å dø
- Veps

Ting jeg ikke er god på:
- Smalltalk
- Spise middag
- Danse
- Tegne
- Dele kaker i to lag
- Begrense alkoholinntak

Ting jeg ikke har:
- Kakespade
- Pizzahjul
- Boksåpner
- Penger

Ting som irriterer meg:
- Musikk jeg ikke liker
- At ting koster penger
- Trikkekontroll
- Kø
- At sjokolade ikke er sunt
- Meg selv
- Små rottehunder
- Søndag
- Mandag
- Tirsdag
- Onsdag
- Fredag
- Hamstere

Ting jeg liker å gjøre:
- Sitte stille
- Være alene
- Kjøre bil
- Sove
- Gå tur på fjellet

Ting jeg ikke liker å gjøre:
- Trene
- Gå ut av huset
- Vente
- Lære nye ting
- Dusje
- Ta fly

Ting jeg ønsker meg:
- Ny TV
- Sovemedisin på resept
- Jude Law
- Økonomisk trygghet
- Personlig trener
- Selvinnsikt

Ting jeg ikke ønsker meg:
- Kakespade
- Pizzahjul
- Ullundertøy
- Nips
- Flere venner

Ting jeg tenker på hele tiden:
- Klokken
- Mat
- Meg selv

Ting jeg av og til tenker på:
- Fugler
- Menn
- Døden

Ting jeg ikke liker/er interessert i:
- Fotball
- Støv og rot
- Nips
- Måker
- Mas
- Børste håret
- Meg selv
- Nye mennesker
- Lukten av varm mat
- Blogging.

Sprawl I

2011-10-30T14:07:00.004+01:00

Det er noe med oss deprimerte mennesker som gjør at vi ikke tåler søndager. De siste månedene har jeg brukt alle mine søndager til å sove, men nå har jeg ikke mer søvn igjen, jeg får så vidt sove om natten, jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan få mer sovemedisin.

I dag våknet jeg for eksempel klokken HALV NI? HVA GIR DU MEG? Men da jeg gikk inn på stuen var klokken halv ti. Hva skal vi egentlig med enda mer tid? Har vi ikke nok tid og vel så det fra før av?

Så jeg gikk på butikken. For å få tiden til å gå, måtte jeg ha et gresskar. Men på butikken hadde de ikke flere gresskar igjen. Så jeg spurte hvorfor de ikke hadde flere gresskar igjen, og da fortalte hun at de var utsolgt, det var jo Halloween i går.

- NEI, HALLOWEEN ER PÅ MANDAG - DEN 31. OKTOBER! sa jeg.

- Men folk feiret det i helgen.

Er dette sant? For unnskyld at jeg sier det, men er det er faen meg det aller verste jeg har hørt. Hadde vi feiret julaften to dager før hvis den egentlig falt på en mandag også? Fordi det hadde passet bedre på en lørdag?

Sender noen barna sine på min dør før 31. oktober skal jeg faen meg drepe dem!

Nei, da. Jeg kommer sikkert aldri til å greie å ta livet av noen. Jeg greier ikke engang å ta livet av meg selv.

Uansett. Jeg gikk videre til en annen butikk, og der hadde de gresskar. Så jeg satte meg på balkongen og pirket sjelen ut av gresskaret med en skje i flere timer.

Mens jeg gledet meg til den dagen jeg ikke skal leve lenger. Men først er det jo snart jul. Og til jul ønsker jeg meg flybillett til New York, en stor TV, og en slik decoder hvor man kan ta opp ting på TV og spole fram og tilbake. Dette tenkte jeg også litt på mens jeg skar øyne og munn til gresskaret mitt, som jeg ikke helt vet hva jeg skal med. Som med alt annet.

Før eller siden kommer det til å dø.

Men hva er det som er galt, da?

Det er ingenting som er galt. Jeg skulle bare ønske at jeg slapp å leve, eller at jeg kunne skru av hodet så jeg slapp å tenke på det samme hele tiden, for jeg er så lei av det.

Heldigvis er jeg ikke alene om å tenke sånn. Likevel er jeg helt alene.

Jeg er en ulv

2011-10-22T13:50:00.013+02:00

Jeg beklager, men jeg er død.

Nei, da.

Har ikke fått blogget så mye fordi jeg har hatt problemer med fryseren.

Isen i fryseren hadde nemlig vokst så mye at jeg ikke fikk igjen døren, og når jeg ikke får igjen døren, blir det varmt i kjøleskapet og jeg får ikke laget vannis. Så jeg brukte kniv og skar ut all isen inni, sånn at det ikke var mer is igjen, nesten. Men døren gikk fortsatt ikke igjen.

Ser dere?

Så jeg satte Twitter foran for å holde døren inntil.

Og da jeg tok ham vekk noen dager senere, var den reparert.

Jeg har mye mer info om denne fryseskap-episoden, men jeg tror dere må vente litt, for jeg tror jeg heller skal skrive en bok om det.

Uansett, på onsdag, eller kanskje det var torsdag, jeg husker ikke, men jeg bestemte meg uansett for å kjøpe julegaver. Og på Søstrene Grene er alt KJEMPEbillig, og jeg tenkte at jeg skulle gjøre storhandel og bruke minst 1000 kroner.

Men så fikk jeg det ikke til. I stedet kjøpte jeg fem ting til meg selv, og fikk bare brukt 50 kroner.

Men sjekk DE tøffe glassene!

Sjekk bakpå! Haha!

Etterpå var jeg på Bunnpris, og jeg tror kanskje det er noe galt med meg, fordi jeg får så lyst på blomster hele tiden. Men lar selvsagt aldri lysten ta overhånd, jeg kan ikke kaste bort penger på ting som dør. Med mindre det har glitter.

Ti kroner!

Og da jeg kom hjem og kikket i postkassen, hadde jeg fått et postkort av mamma fra Gran Canaria. Et postkort med helt likt motiv som på det jeg fikk sist, bare i nytt format. Så nå har jeg altså to. Lappen under er imidlertid ment til leieboeren min, som aldri lukker igjen kjøleskapsdøren etter å ha åpnet den. Men jeg kan egentlig ta den ned nå, for jeg myrdet ham i går kveld med en stump gjenstand.

Julestjernen har hengt der siden i fjor, men jeg har kjøpt et lys jeg skal putte inni når jeg får tid. Senere skal jeg også kjøpe en identisk stjerne til det andre vinduet, bare at det er masse glitter på den. Det gleder jeg meg til.

Men nå er det bare tre dager igjen til jeg er tom for gratis søvn. Heldigvis skal jeg på Danskebåten om tre dager. Nei, fem dager. Etter det vet jeg ikke.

Translation to all my english readers: This says absolutely nothing.

Kry

2011-10-18T15:01:00.010+02:00

Dere skulle ha sett trynet til Twitter da jeg kom opp med posten i dag tidlig.

Vi hadde nemlig fått ELLE i postkassen, og se hvem som er avbildet - med egen reportasje!

Han leste den minst 20 ganger på rad!

Ettersom dette var Twitters reportasje, valgte de naturligvis også det beste bildet av ham. Som naturligvis også var det dårligste av meg. Men jeg synes det er greit, og jeg er ikke minst veldig glad for den økende interessen for fugler i motebransjen.

Trykk på bildet for å lese intervjuet. (Hurtiglink til stort bilde.)

I morgen, eller noe, skal jeg kanskje blogge.

Q&A del 2

2011-10-10T00:00:00.004+02:00

Ja, jeg vet det. Her er i alle fall del to av spørsmålsrunden.

Les del 1 her.

Hvor/hvordan vil du bo?
- Hvis jeg blir stor, vil jeg gjerne bo i et av disse husene.

Rekker du å jobbe med tanke på at du sover hele tiden? Isåfall hvor og hva gjør du?
- Jeg forstår ikke hva jeg skal bruke all denne tiden jeg er tildelt på. Likevel bruker jeg den heller på å ergre meg over at jeg ikke har noe å gjøre, framfor å jobbe. Jeg skriver dog noen ganger i uken for 730, når jeg får til. Neste uke skal jeg tilbake i P3.

Hva er dine tanker rundt "å ta seg et friår"?
Vennene mine lurer på om jeg ikke er ferdig med friåret mitt snart, men de har bare ikke forstått at dette er livet mitt. Vet du mot formodning hva du skal gjøre med livet ditt, ser jeg ikke noe poeng i å ta et friår. Da er det bare å brette opp ermene og få dritten unnagjort.

Synes vi skal bli venner jeg...så spørsmålet mitt er om du vil møtes over noe drikkbart :-)
- Jeg liker ikke å treffe nye mennesker, jeg synes det er ubehagelig. Jeg liker heller ikke å møte venner over en kopp kaffe, jeg synes heller man kan holde kontakten over Internett.

Hva pleier du å se på på tv?
- Jeg ser på Fristet og trives med det.

Spiser du ofte på restaurant? Isåfall, hva spiser du? :)
Jeg er dessverre redd for restauranter og spiser ute så sjelden som overhodet mulig.

På en videoblogg så fikk du spørsmålet "hvorfor er du så sur?" da svarte du at du ikke er sur, men du er pessimistisk fordi du bor i Molde.. vell du bor ikke i molde nå, hvorfor er du fortsatt så "pessimistisk"?
- Jeg vet ikke, okey?

Beste drikkelek? Eller blir det kanskje for ekstremt for noe så kommersielt som en blogg..?
- Jeg skjønner ikke hva du mener. Jeg er som regel ikke med på drikkeleker, ettersom jeg greier å få i meg nok alkohol på egen hånd, og vel så det.

Hvis du kunne dratt et hvilket som helst sted i verden, hvor hadde det vært?
- India.

Har du noen tips til hva jeg kan gjøre med livet mitt?
- Dø ung og redd deg selv.

Hvorfor flyttet du egentlig til Oslo?
- Jeg rømte fra Molde, og så Oslo som Norges beste alternativ. Jeg liker det ikke, men jeg tror likevel fortsatt at det er det beste alternativet.

Hvor mange bilder av deg selv har du i PhotoBooten?
- 349. Her er noen fra de siste dagene.

Gud, så utrente bein du har. Måtte bare si det..
- Godt du fikk tømt deg. Men jo, når man ikke trener, blir det gjerne sånn.

Du som liker Sopranos, finnes det noe annet som er verdt å se på?
- Kanskje Breaking Bad eller Skins. Personlig har jeg kun sett på MasterChef og Top Chef de siste månedene. Det aller beste er MasterChef Junior! Før jeg dør, så må jeg være med i en kokkekonkurranse. Det ser SÅ gøy ut!

"Hemmeligheten bak lykke er å ha noe å gjøre." Tenkte på deg når jeg leste dette.
- Vel, det er feil.

Du virker mer depressiv nå enn du var da du startet bloggen din..
- Tror du jeg har lyst til å være slik? Ja.

Hvilken bok leser du nå?

- Jeg ble akkurat ferdig med denne:

Mens nå har jeg kommet til kapittel 3 i denne. Likte den helt til han kom til verdensrommet, da falt jeg av.

Hva liker du minst med personligheten din?
- Jeg er egoistisk. Jeg bryr meg sjelden om andres personlige tragedier, og vil helst bare være i fred. Det er beklagelig.

Hva liker du best med personligheten din?
- Jeg kan gå i spagaten.

Hvor mye sminke bruker du?
- Jeg sminker meg nesten aldri, ettersom jeg sjelden skal noe. Men hvis jeg først må, bruker jeg bare mascara og en slags strek oppå øyet. Prøver jeg meg på noe mer ser jeg semifunksjonshemmet ut. Dessuten er sminke kjempedyrt.

Skeier du noen ganger ut?
- Noen ganger har jeg lyst til å gi faen og spise alt innen rekkevidde. Men jeg gjør det aldri. Jeg tviholder på den lille biten kontroll jeg har igjen.

Gud, så teit du er
- Men mamma sier jeg er kul.

Er du forelsket?
- Ja, i minst ti stykker. Som Arthur Russell sa: «Jeg føler meg forelsket i alle hele tiden, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det». Det finnes så mange pene menn, man kan jo ikke velge bare en.

Er du flink til å kjøre bil?
- Jeg synes det. Men noen ganger glemmer jeg hvordan man kjører bil mens jeg kjører bil.

Hva skal du?
Tror faktisk jeg skal dra til USA i vinter og ta et språkkurs. Jeg skulle bare ønske at ting ikke kostet penger, for jeg har jo ingen penger. Akkurat nå har jeg ingenting.

Til slutt skal jeg ta over verden.

Alene hjemme

2011-09-30T09:30:00.018+02:00

For et døgn. Dere vil ikke tro det.

Jeg er jo - som sagt, for de som orket å lese forrige innlegg - i Molde.

Jeg ankom Molde onsdag ettermiddag ved hjelp av en flyvemaskin. Jeg liker ikke å fly, utelukkende på grunn av all ventingen. Personlig har jeg ikke noe imot å vente, for jeg er vant til å vente. Men å se på at andre venter - det behersker jeg bare ikke. Jeg vil helst ikke utdype.

Uansett. Idet jeg omsider ankom Henrik Ibsensvei, fortalte mamma at hun og hennes ektefelle hadde tenkt seg til Gran Canaria dagen etter, for en to ukers ferie. De hadde altså satt opp en felle og lurt meg til å komme, slik at jeg kunne passe på alle de hjerneskadde dyrene mamma samler på.

Til gjengjeld sa imidlertid mamma at jeg kunne få kjøpe akkurat det jeg ville på Bunnpris mens de er borte. Bunnpris har mange ting jeg liker, så jeg sa at det var greit.

Men først, var det plutselig min oppgave å frakte mamma + ektefellen hennes til flyvemaskinen som skulle til frakte dem til Gran Canaria igjen. Flyvemaskinen deres skulle gå klokken 9.30, så jeg måtte stå opp klokken:

hold dere fast

07.55

Jeg hadde ikke lagt meg før klokken 05, så jeg var ikke helt sikker på hvem jeg var da jeg våknet. Eller, jeg la meg klokken 00.30, men jeg turte ikke å sove på grunn av vinden som kan snu når som helst.

Mamma hadde på forhånd sagt at jeg skulle frakte dem, så jeg antok at jeg skulle styre bilen. Men plutselig skulle jeg visst bare sitte på. Jeg sto altså opp klokken 07.55 for å sitte på.

Uansett. På vei mot flyplassen, så vi mange barn langs veien med sekk.

Jeg var litt trist fordi mamma skulle reise, for jeg visste at jeg kom til å bli igjen helt alene med broren min, som også er på besøk for å få gratis ting på Bunnpris. Her er mamma + ektefellen/stefaren min, som jeg for øyeblikket ikke husker navnet på.

Men, idet jeg skulle gi mamma en klem, lurte hun noe ned i bukselommen min, mens hun sa «ikke ta mer enn en halv om gangen. IKKE mer enn en halv.»

Og til min store begeistring, hadde jeg fått SOVETABLETTER! Dette blir den beste ferien EVER!

Etter at jeg hadde kjørt hjem, skjedde det en ganske dramatisk hendelse. Men når jeg tenker meg om, er den egentlig ingenting å skrive hjem om. Fullstendig uinterssant, blottet for underholdning.

Long story short: Jeg måtte støvsuge sofaen.

Så dro hunden og jeg på fjellet.

Så kjørte jeg innom Bunnpris, og kjøpte alle de dyreste tingene de hadde.

Jeg kjøpte blant annet kamskjell, noe jeg er ganske sikker på at jeg ikke liker. Men det var noe av det dyreste de hadde.

Vet ikke hvordan jeg skal lage det, tenker vi kjører dem i microen bare.

Mamma har også tegnet litt til oss før vi dro.

Oi, nå har jeg ikke noe mer å fortelle.

Nei vent, nå gikk jeg og laget meg et kamskjell. Jeg kan vise dere oppskriften.

Først slo jeg på en stekepanne skikkelig varmt.

Men jeg hadde juksa litt, og for jeg la et kamskjell i kjøleskapet tidligere i dag.

Da det begynte å ryke fra stekepannen, puttet jeg det bare oppi pannen.

Så telte jeg til 120, før jeg snudde det.

Så gikk jeg bort til kjøleskapet og hentet ketchup, og da jeg kom tilbake, var det ferdig.

Flyttet det over fra stekepannen til et fat

Kvernet litt salt over, og hadde ketchup som dip. Det var ganske bra stekt, tror jeg. Og da jeg var ferdig å spise det, hadde jeg nesten lyst på mer. Men det var nok mest sannsynlig på grunn av ketchupen, er så svak for ketchup.

Anbefales.

Travelt

2011-09-27T12:19:00.014+02:00

Jeg har hatt så mye å ta hånd om her hjemme.

Jeg har blant annet sendt en sms til huseieren vedrørende kjøleskapet vårt/mitt.

Jeg har nemlig - i de siste to årene mens jeg har bodd her - hatt et unormalt varmt kjøleskap. Selv om jeg har latt det stå på null grader, har jeg i alle disse årene likevel mistenkt at det har holdt noen grader varmere.

Samtidig har jeg ikke helt greid å bry meg, ettersom jeg sjelden har noe i kjøleskapet.

Så det var ikke før nå nylig - etter at leieboeren begynte å ha ting i kjøleskapet - at jeg fant ut at jeg kunne sette klokkealarmen min inn dit, ettersom den har temperaturmåler.

Og tenkte jeg det ikke: Temperaturen viser seg å ligge på hele syv varmegrader.

Men heldigvis er det ikke lenge til vinteren, og jeg kan igjen bruke soverommet mitt som kjøleskap.

Ettersom jeg fortsatt ikke har fått varmeovnen jeg ble lovet for to år siden, synker temperaturen der inne til 0,4 grader i desember og januar.

Men det gjør ikke noe. Jeg har sluttet med å sove uansett, så jeg er ikke på soverommet så ofte.

Jeg elsker jo egentlig å sove, men får man det ikke til, får det heller bare være.

Utenom å ha sendt denne SMSen til huseieren, kan jeg ikke skryte på meg å ha gjort så veldig mye. Eller jo, her om dagen var jeg faktisk så desperat at jeg meldte meg inn i SATS igjen.

I starten visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle legge sammen den nye sparkesykkelen min, så jeg måtte la den stå igjen i et åpent skap i garderoben, noe som uroet meg under hele treningsøkten.

Heldigvis sto den fortsatt der da jeg kom tilbake, selv om jeg mistenker at noen kan ha lånt den.

Men uansett, jeg har selvfølgelig kommet på andre tanker igjen nå og blitt lei av SATS. Jeg tåler jeg ikke trynet på folk lenger, så jeg må bare være inne. Det spiller uansett ingen rolle nå, for jeg skal hjem til Molde i to uker.

Der skal jeg heller ikke gjøre noe.

Men vet dere hva?

Det var for noen dager siden, før jeg hadde sluttet å praktisere all form for søvn, at jeg våknet midt på natten og - rett og slett hadde glemt hvordan jeg så ut.

Så jeg måtte gå ut i gangen, midt på natten, for å se meg selv i speilet. Og jeg ante ikke hva eller hvem som kunne vente meg i nattens speilbilde.

For alt jeg visste kunne jeg ligne på et tre.

Jeg vet ikke om det var ønsketenkning, men det var i alle fall ikke et tre i speilbildet. Typisk nok kom jeg uansett på hvordan jeg så ut med én gang jeg slo på lyset.

(Hadde ikke vannis da jeg våknet, men så ganske lik ut som her: )

Men hvem vet, det kan jo skje. Vinden kan snu mens du sover, og plutselig er du et tre.

Uansett, etter denne hendelsen sluttet jeg med å sove. Jeg har jo ikke lyst til å bli et tre. Eller, jeg vet ikke.

Denne hendelsen med speilet skjedde for øvrig natt til i dag. Muligens ikke av noens interesse. Det er jo det jeg har sagt hele tiden.

Jeg tror bare dere må greie dere uten å ha tilgang til kommentarfeltet i en stund også, for jeg holder på å bli splitter pine gal. I tillegg til å måtte høre på trance dag ut og dag inn, høres det ut som om noen maser på meg konsant inne i hodet. Men så vet jeg at det bare er fornuften som roper at jeg må ta meg sammen, men jeg nekter. Jeg NEKTER å fungere som et normalt menneske når resten av samfunnet går fritt ute i gatene og oppfører seg som de gjør. Jeg har lyst til å kaste noe HARDT på alt og alle, men så vet jeg at vold løser ingenting, og at jeg heller burde skade meg selv fremfor andre.

Bare la meg være i fred, er dere snille.

Når jeg tenker meg om, lar egentlig alle meg være i fred. Det setter jeg pris på.

Nei, tar en vannis for laget og sparker meg en tur kanskje.

Har fått ny brannalarm i dag

2011-09-19T12:36:00.025+02:00

Jeg har sett veldig mange filmer i det siste. Jeg har riktignok sett alle før, jeg har bare glemt det, og kommer ikke på det før filmen er ferdig. Derfor skal jeg slutte å se filmer nå.

Men ikke utelukkende på grunn av dette. For når jeg ser film, bilder eller leser bøker, vil jeg gjerne reise til alle disse stedene det er snakk om, for å oppleve noe lignende som det de i filmen/boken/på bildet har gjort.

Men etter en del research, viser det seg at ingenting er slik som på film.

Logisk nok, sier kanskje dere.

Ja vel, sier jeg.

Likevel vil jeg bare vise dere hva jeg mener.

Notting Hill

Her har jeg vært opptil flere ganger, fordi jeg har sett «Notting Hill»-filmen kanskje 20 ganger og synes den er tøff, og til tider også litt morsom.

Men i virkeligheten er det svært lite givende å gå rundt i Notting Hill, og Hugh Grant bor ikke her på ekte. En illusjon.

Danmark/København

Jeg kommer ikke på noen tøffe filmer derfra, men jeg har i alle fall vært der. Jeg tror gjennomsnittstemperaturen i Danmark ligger på 2 grader.

Vi dro på noen fancy utesteder som ser skikkelig kule ut på bilder jeg har sett på internett, men da vi kom dit, snakket alle dansk, og jeg likte ikke noen av drinkene.

New York

De har ganske tøffe Diners og sånt i New York, men jeg liker ikke amerikansk mat. I tillegg var Pepsi Max-en min helt utvannet av isbiter. For å spare penger, antar jeg.

Vi besøkte det huset jeg har bilde av i stuen min ved Broadway, og fortsatte videre nedover. Men jeg hadde ikke så masse penger som for eksempel de i «Sex and the City» har, så jeg kunne bare gå inn på H&M.

Nei, det var slettes ikke slik som Jude Law sa at det skulle være i «Alfie» heller.

Her sitter vi for eksempel i Battery Park nederst på Manhatten. Bildet er kanskje fint, men i virkeligheten hadde vi gått hele dagen og endte opp her i ren kjedsomhet. Jeg ville hjem til Norge, mens Bjørnar ville bruke penger han ikke hadde.

Palm Springs/Coachella, California

Det ser kanskje fett ut med flamingoer, men da vi så dem, var det bare sånn ...okey, flamingo.

Og det ser kanskje også fett ut å kjøre rundt i fin bil i Palm Springs med masse palmer, men i virkeligheten var det altfor mange veier og kjempevanskelig å finne fram, så vi kjørte bare feil hele tiden.

Til slutt måtte vi bare levere tilbake bilen og få tilbake pengene.

New Jersey

Vi dro på en guidet busstur til New Jersey for å se de største Sopranos-severdighetene. Strippeklubben Bada Bing, ulike steder der folk i serien hadde blitt skutt, og blant annet Pizzaland-restauranten fra introen.

Men det sto slettes ingen mafiabosser på gaten. Slakterbutikken var til og med sprengt vekk og solgt på eBay.

Og jeg følte ikke at jeg var med i Sopranos i det hele tatt.

Coney Island, New York

Det var faktisk litt fett. Anbefales.

Roskilde

Roskilde er IKKE som på de bildene jeg har sett, i alle fall. Dette er bare et fint bilde fordi Christine er fotograf og kan få situasjoner som egentlig suger til å se fine ut.

Og noen tagget ned teltet mitt allerede første kveld.

Her ser det kanskje ut som om jeg koser meg på James Blake-konsert, men i virkeligheten var det 40 grader inne i teltet og jeg var kjempesint. At jeg løfter på hendene og ser kul ut er kun et spill for galleriet.

Roskilde var mer sånn:

Venice Beach, Los Angeles

Julie sa at de hadde spilt inn mange kjente filmer og TV-serier på denne stranden, men det var uansett ikke så kult der. Det var nesten som å være på Kreta. Billige solbriller og morsomme t-skjorter, i tillegg til en konstant eim av weed.

Først da vi kom HJEM, fortalte Julie at det var der de hadde spilt inn Pacific Blue. Da hadde jeg nesten lyst tilbake.

La Rochelle, Frankrike

Jeg har hatt veldig lyst til Frankrike, fordi jeg har lest noen bøker av franske Michel Houellebecq. Han har ikke sagt at det er fint eller noe, men hadde vært gøy å se, tenkte jeg.

Men det var bare masse trær, og syklene deres har kun tre gir.

Oslo

Mens Oslo ser ikke kult ut på film engang, så dere kan jo tenke dere hvordan det føles å bo her i virkeligheten.

Jeg tror livet er mye enklere på film.

Pause

2011-09-12T10:52:00.011+02:00

Foto: Tina Rekdal
Sminke/hår: Isabella Leikanger Mork
Stylist: Ida Isabel

Rask

2011-09-07T17:14:00.022+02:00

Se så rask jeg er til å svare. Her er svarene på noen av spørsmålene. Noen har jeg også stilt selv, ettersom dere glemte de mest interessante.

Hvorfor har du bilde av en død fugl som header?
- Fordi jeg ble lei av den forrige, og jeg greide ikke lage en ny. Skulle egentlig bruke dette, men det var akkurat litt for lite:

Den dagen du vil gi et ordentlig portrett av noen ANDRE også, et univers hvor du binder flere skjebner sammen med blikket du har, tror jeg du kan bli forfatter. Har du tenkt tanken?
- Ja, men jeg er ikke så interessert i andre. Det er nok der problemet ligger.

Hvordan var Pstereo? Hvilke konserter så du, og hva likte du best?
Jeg tror Pstereo det er det eneste jeg har likt med Trondheim i løpet av mitt 21 år altfor lange liv. Jeg så Kråkesølv, Lissie, Washed Out og Jamie Woon, og alle var best. Dessverre oppdaget jeg tidlig i Washed Outs konsert at vokalist Ernest Greene hadde giftering, noe jeg overhodet ikke var forberedt på, så jeg gikk hjem og la meg. Men fikk et bilde av oss sammen likevel, da.

Har du noen komplekser for noe ved kroppen din/utseendet ditt? Kommer du noen gang til å ta en kosmetisk operasjon?
- Jeg har komplekser for beina mine, og går derfor for eksempel aldri i jeans. Selv da jeg var på mitt tynneste synes jeg de var stygge. Men den eneste måten jeg kan endre det på vil vel være å knuse kneskålen og deretter fjerne den, og det tror jeg ikke at jeg er helt klar for.

Kosmetisk operasjon: Nei. Jeg liker ikke å påføre meg selv smerte. Det var også en av grunnene til at jeg sluttet å trene.

Hvilke fag hadde du på vgs? Altså 2. og 3. året.
- Jeg tror jeg hadde økonomi, privatist matte P, og tre ulike engelskklasser. Likevel er engelsk det jeg er dårligst i.

Hva er favorittgodteriet ditt?? Må vite det, blir helt gal av å lure. :(
- Det skjønner jeg godt. Det er smågodt. Sjokoladefamilien, rosa puter og det utenpå yoghurtnøttene (tror det er yoghurt).

Tror du at du fortsatt vil blogge om ett år?
- Jeg vil helst ikke blogge i 2012, men jeg har jo en slags kontrakt med Nettavisen jeg må forholde meg til. Jeg må bare finne noe å erstatte blogging med før jeg sier den opp.

Nylig døde verdens eldste person, en dame fra Brasil. Hvor gammel tror du at du blir?
- Maks 40. Min største frykt er å forfalle og ikke kunne gjøre noe med det.

Hvordan er du i fylla?
- En katastrofe. Slitsom, brautende, desperat og altfor full.

Jeg sliter med depresjon, og har lest at du har gjort/gjør det samme. Har du et tips for hvordan jeg kan snu mørke tider litt lysere? Synes forresten intervjuet i cosmo var fantastisk.
- Nei, det blir bare verre nå. Men jeg vil anbefale både psykolog og antidepressiver. Det hever livskvaliteten, i alle fall til en viss grad.

Hva må leieboeren din betale i mnd?
- Han betaler det samme som meg ... Så det kalles vel egentlig samboer. Men jeg har jo bodd her lengst, så jeg er på en måte sjef.

Hvilket menneske snakker du mest med i løpet av en dag?
- Jeg tror det er Stine. Hun snakker til meg fordi hun ikke har noen andre å snakke til, og jeg svarer for å være hyggelig. Alt dette på internett, selvsagt.

Dette er Stine:

Har du noen som helst diagnose?
- Herregud, det har jeg helt glemt å spørre psykologen min om. Jeg vet faktisk ikke. Skal finne det ut.

Hvorfor følger du så få folk på twitter?
- Fordi jeg leser ALT som skrives, okey? Når jeg våkner, scroller jeg ned til den siste tweeten jeg leste før jeg la meg. Skulle jeg ha fulgt alle jeg visste hvem var, hadde jeg ikke hatt mulighet til å bruke Twitter på den måten jeg har lyst til.

Kan du få P3 til å spille Ljungblut med Adelsten? Den fortjener litt oppmerksomhet! :)
- Jeg tror det er enklere at du spør noen som jobber i P3. Har du allerede spurt og fått nei, må du innse nederlaget og gi opp. Helst slutte å lage musikk. (Adelsten? For real?)

Skal du stemme på mandag? På hvilket parti?
- Nei, jeg står ikke opp på mandager. Dessuten stemmer jeg bare feil uansett. Men jeg synes alle myndige skal stemme, gjerne på noe annet enn FrP.

Hva spiste du til middag i går? Sopp?
- Skift humor.
Jeg tror uansett ikke jeg var våken i går rundt middagstider.

Fullfør setningene:

forelskelse er.. kortvarig
menn er... nesten gratis
å bo i norge er... dyrt og kaldt
verden er... rare greier
alkohol er... gøy men dumt
mennesker er...95% søppel
skole er... kjedelig og vanskelig
høst er... fint
livet er... en gamp, sa kjerringa, hun kunne ikke si k.
vennskap er.... best på internett

Hvis du hadde hatt en time på deg til å bruke opp en million kroner, hva ville du ha kjøpt?
- Thaimann (massasje) og sparkesykkel. Skulle egentlig kjøpe meg sparkesykkel i går, men det kostet 500 kroner, så jeg må spare.

DEAR LORD, hva er det du har på deg?
Ja, det kan du si. Det er nattøy fra 50-tallet. Jeg synes jeg ble fin.

Jeg så «Fangene på fortet» bare fordi jeg visste at du skulle være med! Var det kleint? Du så litt utilpass ut. Var det virkelig din greie?
- Jeg ble tvunget til å heie på lagkameratene mine, noe jeg egentlig ikke hadde så særlig lyst til. Resten av opplegget var definitivt min greie, men kun halvparten av det som sies og skjer kommer på TV. Dessuten er det slik at de beste kjendisene får de kuleste oppgavene, så jeg fikk nesten ingen.

Dag eller natt?
- Natt. Tiden går mye fortere om natten.

Er du pysisk skadet?
- Til en viss grad, ja.

Are you a wizard?
- Yes.

How does magnets work?
- Do I look like someone who knows how magnets work.

Har du noen gang prøvd weed eller lignende? Hvis ja, vil du prøve igjen? Hvis nei, kunne du tenke deg å prøve?
- Jeg har kun prøvd alkohol, og vet at jeg aldri kommer til å prøve noe mer enn det. Jeg er til og med redd for sigaretter.

Kan du legge ut et bilde av deg selv?

Hva har du gjort i dag?
- Jeg har byttet på å sitte i sengen og sofaen. Jeg gikk en liten tur ut i 20-tiden, fordi jeg skulle levere en sko jeg var så uheldig å ta med hjem fra en fest forrige lørdag. Men idet jeg var kommet halvveis, kom jeg på at jeg hadde glemt skoen hjemme, så jeg gikk hjem igjen og satte meg i sofaen.

Har du noen tips til hvor man kan finne ny musikk i den sjangeren man liker best?
- Jeg leser utenlandske musikkblogger/nettsteder, i tillegg til å sjekke ut artister/band som er "similar to" de jeg allerede lytter til på Spotify.

Hvordan har du det?
- Jo, takk som spør, for nå skal du faen meg høre. I all elendigheten dro jeg i går til frisøren, betalte 1500 kroner, og fikk grått hår. Jeg ble sint og klaget, så jeg dro tilbake i dag, fikk hvitt/gjennomsiktig hår, klaget igjen, og det hele endte med at jeg fikk grått hår igjen. Derfor er jeg veldig nedstemt og sint, jeg kunne ha fått tre sparkesykler til den prisen.

Jeg hater frisører og frisør-yrket så mye at jeg er bekymret for meg selv.
Jeg hater frisører og frisør-yrket så mye, at jeg tror jeg kommer til å dø av det.

Hvor jobbet du i arbeidsukene i 10. klasse ?
- I en frisørsalong.

Hva er det verste du vet?
- Skjære tomat
- Lage isbiter

Hvorfor kritiserte du fotballfrue.no for å poste bikinibilder av seg selv når du har lagt ut bikinibilder av deg selv på facebooksiden din (til bloggen)? Jeg er enig i kritikken din, men du har jo gjort det samme selv.

Jeg kritiserte henne aldri, men kommenterte at man som blogger må være forsiktig med hva man legger ut med hensyn til mat og kropp. Med en så stor - og ikke minst ung - leserskare, påvirker man i begge retninger, enten man vil eller ei . Noen lesere vil gjøre det riktig og følge alle råd, mens andre kanskje bare vil bruke deler av dem og danne en usunn livsstil. Det var slik jeg selv startet, fordi jeg var for ung til å skjønne hvordan ting hang sammen. Jeg synes man skal få slippe å være redd for karbohydrater i en alder av 13 år, bare fordi man har lest det på en blogg.

Hva er du mest redd for?
- Krabber. Herregud, jeg er så redd for krabber.

Hva gjør deg glad?

+ Internett.

Har du en plan?
- Nei.

Spørsmål og svar

2011-09-07T16:16:00.004+02:00

Kan vi ha en spørsmålsrunde, det er det enkleste for oss alle + da slipper jeg kanskje å gjøre alle de tingene jeg skulle ha gjort. Så skal jeg svare i løpet av 24 timer, tusen takk.

Game over

2011-09-02T12:04:00.004+02:00

Jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg slapp å bli rammet av alle disse hverdagene. Jeg får ikke gjort noe. Men jeg har hørt en del på musikk, så jeg tenkte at jeg kunne gi litt av den til dere.

Listen finner dere her.

Vi må bare sove litt, så kommer vi tilbake!

Og har dere noe dere VET at ligger i min gate, er det bare å dele det med meg. Vennligst ikke kom med noe Skrillex, jeg har det vanskelig nok fra før av, okey?

Forresten, kan noen være DJ i begravelsen min om ca. tre uker?

Ny leieboer da

2011-08-25T12:53:00.019+02:00

Okey. På søndag fikk jeg en ny leieboer. Han skal bo her hver dag, noe som er litt uvant, for Twitter og jeg har bodd stort sett alene i ett år.

Og i dag tidlig (klokket ett) tenkte jeg å ta en titt på rommet han har fått utdelt, men jeg turte ikke gå inn, så jeg stilte meg på en stol og tok bilde inn gjennom vinduet på døren.

OG JEG SIER IKKE MER!!!

Jo, faktisk. Jeg skal si mer. I går, for eksempel, jeg hadde vært hos Stine i noen timer, og låste meg inn i leiligheten. Og i et øyeblikk trodde jeg at det var KRIG inne i stuen, men da jeg kikket inn stuedøren, viste det seg at det bare var leieboeren som satt i sofaen og hørte på .......

TRANCE.

Og han bare:
- Hei.

Og jeg bare:
- Du kan ikke for alvor mene at dette er den musikken du hører på?

Og han bare:
- HÆ? Liker du det ikke? Men hør her da, det er jo helt vanvittig når det begynner å ta av! Hører du ikke??

Og jeg bare:
- Nei.

Så gikk jeg ut i gangen for å ta av meg skoene, men der gikk det nesten ikke an å STÅ fordi han hadde så mange par sko stående der!

Okey, fire av parene er mine.

Uansett, jeg gikk videre inn på kjøkkenet for å legge fra meg agurken jeg hadde kjøpt, men idet jeg åpner kjøleskapet, så bare VELTER det ut mat! Fullstendig kaos! Og jeg vet ikke om dere ser det, men det står altså et FIRST PRICE-SYLTETØY i MITT kjøleskap! Og han har til og med lagt ostehøvelen INNI kjøleskapet????

Etterhvert greide jeg imidlertid å samle tankene og rydde i matvarene hans.

Men så snur jeg meg, og det første jeg får øye på er ...

ET BRØD! MY EYES! 100 YEARS OF PAIN!!!

Derfor har Twitter og jeg i dag snakket en del om hva vi burde gjøre med ham, mens han var nede på Deli De Luca og søkte jobb.

Twitter mener at vi burde drepe ham og selge liket til staten.

Men jeg vil ikke drepe ham, fordi jeg kjenner moren hans. Så vi bestemte at vi etterhvert - diskré - skal selge ham som slave til tyskerne, han må bare få seg en jobb først, slik at vi har mer penger å betale husleien med.

Herregud, i går forresten, så sa Twitter at han ønsket seg KATT?

Og da sa jeg:
- Ja, og jeg vil ligge med Jude Law!!!

Og da kan jeg hilse og si at det ble rimelig stille borte i buret.

Men det har åpenbart vært en ørliten omsorgssvikt i oppdragelsen til Twitter, for plutselig, etter kanskje tre minutter, så bare:
- Jude Law, hahaha, saklig.

Og jeg bare:
- STFU eller så setter jeg på R.E.M med «Man on the Moon»!!!!!!

Og han bare:

Og her er jeg nå.

Forresten, jeg må bare advare i år igjen, selv om det muligens er for sent:

STOL ALDRI PÅ FOLK MED SOLBRILLER!

En gang, så ble jeg nesten med en mann med solbriller hjem. For AKKURAT idet han skulle til å låse opp døren, tok han av seg solbrillene for å se bedre, og jeg bare .........

Snakkast

For spesielt interesserte: Fangene på fortet, historien.

2011-08-18T20:21:00.026+02:00

Jeg skjønner at kanskje ikke alle synes «Fangene på fortet» er like fett, men å kalle meg SELLOUT, det vil jeg VENNLIGST ha meg frabedt.

Hadde jeg blitt med i «Det blir bedre», derimot. Der «åtte kjente(?) personligheter(?) forteller sin historie om hvordan de har taklet motgang og vanskelige livssituasjoner.» Og hvor budskapet er: DET BLIR BEDRE.
Da kunne vi muligens ha snakket sellout.

Årsaken til at jeg takket nei til «Det blir bedre» forresten, er det faktum at jeg ikke er tilhenger av at ting blir bedre. Jeg kan garantere dere, ting blir faktisk bare verre. Det som ikke dreper en, vil til slutt ta livet av en likevel.

Så jeg ble med på «Fangene på fortet», okey?

Jeg tror vi var der i juni en gang. Vi tok fly til Paris, og dermed ÅTTE timer buss til La Rochelle. Jeg visste ikke hvem noen av de andre var (bortsett fra de som har vært med i «4-stjerners middag».) Jeg visste ikke engang hvem jeg selv var.

For det ser ut til at alle de beste kjendisene allerede har vært der, og at det begynner å bli rimelig utplukket. Jeg var for eksempel med, og Kjersti Grini var med for andre gang.

Han i rosa for eksempel, wtf??

Uansett. Selv om dette var i Frankrike, så må dere ikke tro at det var så jævla varmt og festlig. For det blåste hele tiden, og bare det å gå ut av bilen var en enorm påkjenning.

De andre syntes riktignok ikke det, de andre gikk i shorts.

Men uansett. Fort Boyard ligger jo ute i sjøen, så da må man naturlig nok ta båt ut dit. I 30 minutter. Jeg er allergisk mot både båt og bil.

Det var også HELT FORBUDT å ta med mobil eller kamera ut til fortet, fordi dvergene stjal.

Så alle hadde med seg mobil og kamera. Unntatt jeg, selvfølgelig. Jeg var forresten den yngste, og hadde ikke så veldig mye å bidra med sosialt.

Omsider kom man fram til dette fortet.

Og så tok man heis opp med redningsvest, og det var KJEMPEGØY

Så kunne man gå inn.

Jeg kom på lag med tre andre ukjente kjendiser, og det var egentlig ingen av oss som var gode på noe som helst.

MEN. Det første jeg fikk øye på da jeg kom inn, til tross for at de kan være vanskelige å få øye på, var de to kortvokste som skulle passe på nøklene våre!

Men på forhånd hadde vi dessverre fått beskjed om at INGEN - overhodet INGEN - spesielt IKKE jeg - måtte spørre om å ta bilde sammen med dem, for selvironi var OVERHODET ikke et tema. Så jeg hadde egentlig lyst hjem igjen.

Men hilse, dét skulle de! Så de satte albuen i hoften min, og idet jeg omsider fikk øye på dem, så de på meg og sa:
- Frankrike?

Og jeg bare:
- No.

Og de bare:
- Pffffffft, og så gikk de videre for å finne en stakkars som kunne fransk.

DER ER DE! DE MED ALLVÆRSJAKKE!

Synes ikke så godt kanskje, jeg vet.

Uansett. Den første dagen tapte vi, som vist på TV3 tirsdag, og jeg var ganske sur etter åtte timer ute på fortet hvor vi hadde fått en baguette + en paté på deling.

Så vi dro hjem til hotellet.

Til middag på hotellet var det også baguette og paté. Og alle bare FUCK THIS SHIT, før vi dro til byen og spiste ordentlig mat + drakk så mye ingen kunne gå.

Jeg spiste fisk, synes det var kjempegodt og spiste opp alt. Men etter at jeg hadde spist opp alt, sa de andre at det var blekksprut, og så lo de, og så dro jeg hjem. Ikke helt hjem, men til hotellet.

Og så orker jeg ikke fortelle mer.

Eller jo! Gongongen er laget av PAPP, det hadde dere ikke trodd!

Og den ene dagen blåste det så mye at det kom vann over fortet!

Så fant jeg ut hvem han i rosa var! Han er skiløper. Og jeg lover, hvis jeg noen gang blir stor, så skal jeg ha AKKURAT en slik mann.

Eller en slik som Oddbjørn Hjelmeset. Han har dessuten vært med i «4-stjerners middag.»

Og den siste dagen feiret vi at vi skulle hjem, og arrangerte en kjempefest, helt til plutselig ...Pia Haraldsen kom.

Og alle bare ... Okey, nå er festen over.

Neida.

Jo, den var faktisk det.

Første episode finnes på tv3s nettsider, og de to siste kommer til uken. Nå skal jeg til Trondheim.

Øya dag tre

2011-08-13T13:32:00.007+02:00

Okey, hvor tidlig våkner folk egentlig? Hvorfor våkner folk klokken ÅTTE på en lørdag? Get a life!

Lars Christian er hardcore kristen og drikker aldri alkohol, LOL

Herregud, for et opplegg. Ser så sykt idiot ut å sitte her. Men Pepsi Max er digg da.

Kjolen min er fra Insight, fikk dritmasse klær derfra for en stund siden, men har glemt å si det.
Insight er fett da.

Det er ikke meningen å være kjip når jeg stenger kommentarfeltet, men det er bare fordi jeg synes det jeg poster er så verdiløst - og jeg vil ikke at folk skal påpeke det. Men bilder er fett da.

Livet tilgir aldri svakheter.

2011-08-12T13:05:00.009+02:00

Her er bildene fra Øya dag to. Det er enda to dager igjen, og jeg vil bare være alene. Men det er ikke lov å være alene, for MAN MÅ VÆRE PÅ ØYA HELE TIDEN OG HELST BLOGGE OM DET. OG ØL-BONGER DEKKER IKKE VIN, FOR DET STÅR ØL PÅ ØL-BONGENE, OG IKKE VIN, SELV OM ØL OG VIN KOSTER AKKURAT DET SAMME. OG NÅ HAR JEG BRUKT MINST 1000 KRONER PÅ VIN, OG NÅ HAR IKKE TWITTER ENGANG RÅD TIL MAT! ALLE KAN DØ! ALLE MÅ DØ. JEG FØRST.

Derrick

LESERKOMMENTARER: IKKE TILLAT.

okey

2011-08-11T12:28:00.012+02:00

De sier at jeg må blogge hver dag fra Øya, men jeg har egentlig ikke lyst. Dessuten sier de at blogginnlegget skal være ferdig klokken 13, og nå er klokken 12:48 og jeg har ikke stått opp engang. Så jeg tenkte at jeg bare skulle poste bilder. Noen av bildene er ikke fra Øyafestivalen.

Bli venn med Pepsi Max på Facebook.

Kong Halvor. Han sa han skulle lage film, kanskje han har gjort det nå, dere kan jo sjekke.

Håkon Njøten (Idol)

Til slutt stenger jeg kommentarfeltet så ingen behøver å anstrenge seg.

ting man skriver om natten del 2

2011-08-09T00:45:00.015+02:00

Det verste man kan gjøre mot sin egen kropp, er å gi den mer søvn enn den skal ha. Derfor gjør jeg nettopp det. Ikke nødvendigvis fordi jeg vil meg selv så vondt, men mest av alt fordi kroppen og jeg ikke har noe annet å ta oss til.

Det føles ut som om jeg er død på innsiden, men levende utenpå.

Men etter fire døgn med mer eller mindre konstant søvn, måtte jeg omsider ut i sollyset.

I dag måtte jeg nemlig stå opp klokken 07, fordi jeg hadde et møte borte på NRK.

*Illustrasjonsbilde NRK*

Forresten, da jeg fortalte dere at jeg skulle slutte i NRK tidligere i vår, konkluderte 90% av dere skremmende nok med følgende:

- HAR DU FÅTT SPARKEN????

Mine barn, når man avslutter et arbeidsforhold, betyr det ikke nødvendigvis at man har fått sparken. I løpet av mitt 21 år altfor lange liv har jeg aldri gjort noe galt mot noen andre enn meg selv.

Det skal faktisk ganske mye til å få sparken i disse dager. Mer enn et par ferdigfrankerte konvolutter.

Men uansett, på vei mot NRK, så jeg flere barn stå i kø fordi de skulle inn på skolen for aller første gang. Så jeg ropte:
- IKKE GÅ INN, DERE VET IKKE HVA DERE GÅR TIL! LØP MENS DERE ENDA KAN!

For jeg husker alle de 2400 dagene på skolen som om det var i går. I 2400 dager satt jeg på disse harde stolene og hørte ulike lærere fortelle om ferien sin.

Likevel spør venner og familie meg flere ganger i uken:

- Ja, ja, Linnea? Skal du studere noe til høsten du, da?

Det kan dere ta fuckings GIFT på at jeg ikke skal!

Jeg skal ikke studere, jeg skal ALDRI studere! Jeg søkte riktignok på Litteraturvitenskap i Oslo til høsten, men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle ettersende vitnemålet mitt, så jeg kastet brevet fra skolen i papiravfallet.

Uansett. Så gikk jeg videre mot NRK, der jeg satt og ventet i 45 minutter, fordi jeg elsker å vente.

Og da de først kom og hentet meg, hadde de jeg skulle i møte med egentlig ikke forberedt seg på at jeg skulle komme. Og jeg personlig har sjelden noe å bidra med, så jeg kunne heldigvis dra hjem og sove i stedet.

Sov til klokken 16. Og da jeg kom inn på stuen sto Twitter og sov ENDA?

Jeg tror kanskje Twitter er deprimert, for han sover hele tiden, og kommer nesten aldri ut av buret sitt mer.

Men det er greit, for jeg ønsket meg i utgangspunktet heller aldri en party-undulat.

*Illustrasjonsbilde av sovende undulat*

*Illustrajonsbilde party-undulat*

For dere vet kanskje at personligheten man som voksen slår seg til ro med -
som regel - peker mot/er et resultat av oppvekst og barndom.

Når man blir født er man bare mange løse biter som man selv må sette sammen, og ofte med hjelp fra en eller flere voksne.

Jeg har definitivt satt mine biter feil sammen - og slik blir det nok også når jeg nå skal hjelpe Twitter. Han har jo bare radioen og meg.

Denne puslespill-teorien lærte jeg imidlertid av en bok, nemlig av min psykologs bok. Dere burde prøve disse bøkene, folkens. Alle slags bøker, egentlig. Men for Guds skyld - IKKE SELVHJELPSBØKENE! Måtte Gud forby dyrking av enda flere idioter.

Heldigvis blir ikke Twitter sur når jeg slår på høy musikk midt på natten.

For som regel, når jeg legger hodet ned på puten for å sove - sånn ca. klokken 04, oppstår dette problemet:

*Kostebil*

Og da setter jeg som regel på denne høyt i stuen.

Washed Out skal forøvrig på Pstereo i Tr.heim neste helg, så da skal jeg også det. Men aller først skal jeg på Øya. Hvis jeg kunne velge, ville jeg imidlertid ha sovet ut hele august. Men det har jeg ikke penger til.

Det lukter sammenbrudd på lang vei.

WTF

2011-08-04T14:06:00.005+02:00

Det aller smarteste man kan gjøre, er å legge seg med solbriller på, for på den måten unngår en å få solen i øynene idet man våkner. Bare synd jeg våknet etter at solen hadde gått ned.

Hadde jeg hatt en bil, hadde jeg kjørt så langt vekk at ingen noen gang igjen ville finne meg igjen.

Men jeg har bare den blå bilen i Millionær-spillet, og den kjører bare rundt og rundt helt til man ikke har penger igjen.

For jeg vil ikke være arbeidsledig mer, jeg bare sitter og sitter og vet ikke hvilken dag det er engang. Og plutselig har jeg drukket vin og spist potetgull på en tirsdag, og da har jeg tapt over meg selv. Og i går kunne jeg se på beina mine og tenke at de var helt okey slanke, men i dag er de plutselig ikke det lengre, og det er så vanskelig. Og jeg har mest lyst til å bare sove alt bort, men jeg har jo besøk av Lise.

Og plutselig sitter man og griller en fuckings maiskolbe i parken, som resten av idiotene.

Og plutselig står man der og spiller minigolf, selv om man hadde lovet seg selv å ikke gå ut den dagen.

Og plustselig sykler man dritings rundt i Oslo på bysykkel og tenker at livet er dritfett, selv om man i underbevisstheten vet at det ikke er det.

Endelig regner det også.

Nei, nå regner det ikke mer.

Men det var godt at de slo av solen litt, så jeg slapp å havne opp på stranden eller noe annet idiotisk og unødvendig.

Men HAHAHA, sjekk Twitter! For en tulling!

Og enda er det ikke slutt, neste uke må jeg på Øya og drikke enda mer alkohol fordi det er jobben min. Vinnerne av Øya-konkurransen er for øvrig Kong Halvor og Tetrisorgasme.

Men hva skal man gjøre? Hoppe fra broen?

Skulle ønske jeg var en fugl.

BANZAII

2011-07-30T13:00:00.012+02:00

Skulle hente Twitter på Grünerløkka i går, han har vært på ferie. De andre spurte om jeg skulle være med på stranden, men jeg sa nei, for Twitter og jeg ville hjem og legge oss, for det var nesten 27 grader og jeg var litt sur. Dessuten liker jeg ikke stranden.

Men først hadde de lovet å bli med en runde på Scrabble, og vi spilte med lag, noe som er en fordel hvis man er stokk dum, som meg. Vi vant.

Etter å ha vunnet, gikk jeg opp for å hente Twitter. Så gikk vi en tur rundt i bakgården før vi skulle bli kjørt hjem. Twitter var glad for å se meg, sa han.

Så satte vi oss i bilen, men så kjørte bilen plutselig IKKE hjem mot meg?

Og de bare:
- Vi drar rett til stranden.

Og jeg bare:
- NEEEEEEEEI, ikke STRANDEN!!

Men så var vi på stranden.

Og alle barna som gikk forbi var rystet over å se Twitter på stranden, og alle ropte i munnen på hverandre:
- SE, PAPEGØYE!

Og da kan dere tro jeg ble provosert! Ingen kaller Twitter en papegøye! Så jeg knyttet neven og skrek i ren nødrett:
- Hold kjeften på dere, hvis ikke selger jeg dere som slaver til tyskerne - alle sammen!! Det er en UNDULAT!

Så gikk de. Men plutselig kom det en liten jente bort og ville se på Twitter, helt inntil buret nesten. Twitter ble litt redd, mens jeg ble livredd og trakk bruet nærmere meg. Og så skjer det: Hun begynner å spørre meg om ting.

Til min store fortvilelse ble hun stående og føre en monolog, mens vennene mine prøvde å redde meg og svare på noen av de dumme spørsmålene hennes. Men plutselig reiste de seg og GIKK fordi de skulle bade? Så jeg må sitte igjen med buret og ungen ALENE?

Jeg bader for øvrig ikke. Hvorfor skulle jeg kle av meg foran alle disse idiotene? Jeg kler så vidt av meg foran meg selv hjemme.

Men hun ga seg ikke, hun ble stående der og snakke til meg i minst TI minutter! Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre! Ikke Twitter heller!

Og plutselig spurte hun:

- Hva gjør han når han tisser?

Og det var da det revnet for meg. Jeg ble satt ut av spill, fordi jeg ikke visste, jeg har aldri sett fugler tisse, så jeg kunne ikke svare.

Men samtidig kunne jeg ikke unngå å overhøre en samtale som foregikk bak meg mellom to små gutter, hvor den ene påsto at seigmenn var det beste godteriet han visste om!

Seigmenn, folkens, seigmenn ! ! !

Så da måtte jeg bare blande meg inn, og snudde meg mot den ene gutten og spurte:
- Du kan da ikke for ALVOR mene at seigmenn er det beste godteriet du vet om?

Og han bare:
Svarte ikke.

INGEN, og spesielt ingen barn - skal få komme her og fortelle meg hvilket godteri som er best, tenkte jeg, og fortsatte:
- Hvor gammel er du? Fuckings tre år?

Og han bare:
Svarte ikke.

Så jeg snudde meg tilbake til jenta med de ubehagelige spørsmålene. Hun stirret på meg, og jeg satt der som et spørsmålstegn, og PLUTSELIG SA HUN FØLGENDE:

- En gang jeg var på ferie, så skremte jeg en due så mye at den tisset seg ut.

- Men nå må jeg gå, sa hun, og så GIKK hun.

Og da jeg snudde meg tilbake til seigmann-gutten hadde de også løpt sin vei. Så da vennene mine kom tilbake var jeg sur.

Men så fant vi på at vi skulle bade Twitter med vann!

Sånn at han ble våt og fikk MIDTSKILL! HAHAHAH!

Sa da ble jeg blid igjen.

Men plutselig kom det FIRE NYE BARN, og den ene gutten var naken sånn at Twitter kunne se tissen hans! Og dere kan tro han skrek!

Så vi ringte politiet. Og de var ganske kjapt på plass, og fikk arrestert den nakne gutten for blotting.

Så satte vi fyr på hele stranden, så kjørte vi hjem.

Jeg krever en forklaring på denne elendigheten.

OSLO, NORGE

2011-07-23T14:05:00.005+02:00

Det fine, lille landet vårt. Ingen skal få ødelegge det. Medfølelse sendes til alle berørte.

Ja halloen ja

2011-07-19T13:09:00.008+02:00

Jeg har aldri før vært i besittelse av en slik døgnrytme som den jeg er inne i nå. Jeg kan være våken helt til klokken tre om natten.

Som regel står jeg aldri opp dagen etterpå, kanskje bare en liten tur for å si god morgen til Twitter eller for å ta meg en vann-is, men som regel er det altså ikke i noe poeng i å stå opp.

Faen, jeg er så drittlei av vann-is.

Men uansett. I dag måtte jeg stå opp KLOKKEN HALV ELLEVE. Og da alarmen ringte skjønte jeg ikke hvorfor, hvem var det jeg prøvde å lure? Jeg har jo ikke hatt noen avtaler på to uker! Men så kom jeg på at det var i dag psykologen min kom hjem fra ferie!

Så jeg tok på meg klær og gikk ut døren, og da jeg kom ut på gaten - så sto bussen der. Jeg tar bussen ofte, og synes det er et flott - og ikke minst gratis - framkomstmiddel, ettersom jeg ikke lenger kjøper billett. Det er ganske lenge siden jeg sluttet å respektere kollektivtrafikken, jeg synes ikke man behøver å betale for ting som kommer for sent.

Her er jeg på bussen:

Her er jeg på venterommet hos psykologen, han har fått seg nye vente-stoler.

Gruet meg litt til han kom og hentet meg, fordi jeg har sluttet på antidepressivaene mine uten å spørre, og alle sier at antidepressivaene mine er det eneste som holder meg i live.

Men det er ikke sant, fordi jeg har mange ting som holder meg i live.

Dessuten har jeg kjøpt meg en helt ny Furby på Internett:

Bare synd han ikke virker.

Jeg burde egentlig ha invitert noen på besøk snart også, fordi jeg har kjøpt dyrt dopapir, vet dere. Jeg digger å ha besøk når jeg har dyrt dopapir, for da tror alle vennene mine at jeg er rik.

Men egentlig er jeg ikke rik, jeg har ikke engang råd til å kjøpe batterier til Furbyen min.

Men nå skal jeg følge Twitter på trikken, så kommer en venn av meg (Webjørn) og henter ham på Heimdalsgata-stoppet. Jeg skal på ferie til Molde i en uke, og Twitter skal på ferie til Webjørn.

Det eneste jeg er litt bekymret for, er at Webjørn skal lære Twitter å snakke. Jeg vil ikke at Twitter skal lære å snakke, for da kommer han bare til å begynne å lyve. Det er derfor jeg liker dyr bedre enn mennesker, fordi de ikke kan snakke, og dermed ikke har mulighet til å lyve.

Nei uff, greide ikke holde meg, tok en ny vann-is.

Bli med på Øyafestivalen, da. GRATIS!

2011-07-14T22:21:00.001+02:00

Jeg avskyr alle konkurranser og har overhodet ingen interesse av å dele noe med dere, men jeg lover at dette er til en særdeles god sak. Pluss at jeg har fått masse ting gratis. Vil dere ikke være med på konkurranse, behøver dere selvsagt verken å lese eller delta. Dette er en konkurranse, ikke et blogginnlegg.

Ting jeg får for det:
- iPad2
- Stereoanlegg til iPhone
- Pass til årets utsolgte Øyafestival
- Pepsi Max
- Kjip VIP-lounge på Øya/PepsiMax-området til å blogge fra

Ting dere kan få for det:
- Pass til årets utsolgte Øyafestival
- Kjip VIP-lounge på Øya/PepsiMax-området til å blogge fra
- iPad2
- Tilgang på VIP-området på Øya (Tro meg, jeg har vært der, og dit vil du ikke.)

Ting du må gjøre:
- Skrive et musikk- eller festivalrelatert blogginnlegg.
- Bruke kodeordet Pepsi Max i tittel/tekst og legge inn bildet som ligger øverst i dette innlegget.
- Legge igjen lenken til ditt blogginnlegg i dette innlegget.
- Være 18 år.

Ting jeg har gjort i dag:
- Dusjet
- Spist vann-is

Det blir plukket ut to vinnere, som idiotisk nok må blogge fra festivalen. Men det må jeg også.

Deltagelse må skje innen 2. august. Vinnere offentliggjøres 3. august, og blir plukket ut av en jury bestående av Nettavisen, PepsiMax og meg. Hovedsaklig meg, jeg gidder faen ikke dra på et jævla freakshow. Vurderingene er imidlertidig basert på kvalitet, kreativitet og bildebruk. Samt skriveferdighet, formidling og underholdningsverdi.

Og har du ikke blogg, får du ikke være med. Okey?

Her er jeg på Roskildefestivalen for to uker siden. På Roskilde må man ligge i telt eller på bakken, mens på Øya kan man sove hjemme eller på hotell. Hjemme eller på hotell er best.

Tøffe artister som jeg skal se:

Lykke til. Men du MÅ ikke delta, så lenge jeg får dra gratis holder det i massevis.

Vennlig hilsen Linnéa og Pepsi Max Norge

Isolasjon uke2

2011-07-13T12:29:00.015+02:00

Jeg hadde som mål å ikke forlate leiligheten på to uker, men så måtte den dumme undulaten selvsagt spise opp alle frøene sine tidligere enn planlagt. Og trikken er ødelagt, så jeg måtte SYKLE til Dyrehagen Zoo! På Dyrehagen Zoo kom jeg imidlertidig på at jeg også behøvde et badekar til Twitter, det er jo sommer og han vil sikkert vasse litt, så jeg spurte om de ikke hadde et undulatbadekar.

- Joda, vi har dette! sa kvinnemennesket og smalt en rød plastboks i disken.
- Kun 68 kroner!
- Ok, jeg tar det! sa jeg.

Men da jeg kom hjem og jeg skulle feste badekaret til buret, så viste det seg at hun har solgt meg et ØRNEBADEKAR? Det var altfor stort, så jeg måtte TEIPE det fast i buret!

Og idet jeg skulle bære buret tilbake igjen til plassen sin i stuen, så FALT DET AV OG DET BLE VANN OVER HELE GULVET! Og det ble nesten FLOM inne i huset mitt!

Men Twitter brydde seg ikke,

I stedet hadde vi Supersize VS Superskinny-maraton,

Og lekte med den nye fuglesamlingen jeg kjøpte til oss på Danskebåten!

Og når klokken blir fem, er dagen slutt. Da får Twitter pledd over buret, og jeg legger meg i sengen med en vannis og et tilfeldig magasin.

Før jeg ser noen episoder av Breaking Bad, for det er litt for skummelt for Twitter.

Men i dag har Twitter faktisk ikke vært hjemme, fordi han har vært på REISERADIOEN PÅ P1 og blitt psykoanalysert av dyretolk!

Jeg hørte det i reprise nå, og herregud! Det må jeg bare si; at aldri - ALDRI - har omsorgssvikt skint så sterkt igjennom som hos denne idiotiske kvinnen av en dyretolk.

Hun kunne nemlig kun fortelle at «Twitters hjerte ønsket å få fly fritt, men at han skjønte at han måtte bo i buret». Dessuten «prøvde han bare å leve i nuet, for han tenkte på hvor magisk alt er».

State the obvious, bitch!

Det er som å lese horoskop, dere kan lese alle sammen, fra Steinbukk til Skytt - og dere vil oppleve at hvert eneste ett av dem passer dere. Og dette betaler folk penger for! Faens søppelsamfunn! Ta dere sammen!

Her er jeg på toalettet. Jeg tar alltid med meg laptop på toalettet for å ikke gå glipp av noe.

Her er jeg tilbake i sengen med en ny vannis og et tilfeldig magasin.

Det var selvsagt ikke meningen å bli sint for at de hadde retusjert meg til det uigjenkjennelige på COSMO-coveret, spesielt ikke etter å ha sett hvor ille det faktisk kunne ha blitt:

Er disse skeive i trynet på ekte, beklager jeg selvfølgelig det.

Jeg beklager egentlig alt dette, men psykologen min er på ferie.

Isolasjon

2011-07-08T13:18:00.011+02:00

Akk! Jeppe! Den bolig uti Paradis var kun kort, og din glede fikk hastig ende.

Jeg har ligget i sengen i fem dager, og jeg tror kanskje jeg kommer til å dø snart. Nå er det nemlig tomt for sovepiller, og dessuten har noen stjålet sommerdynen min, så jeg må snu vinterdynen hele tiden fordi det er så varmt.

Og her om dagen sov jeg i 16 timer i strekk, og da jeg våknet var det så varmt at jeg måtte legge meg balkongen i regnet. Så ble jeg våt, og gikk inn og spilte scrabble på Internett til jeg sovnet igjen. Og det eneste jeg tenker på er alle disse tingene jeg burde ha gjort, skrevet og lest, men som jeg ikke får gjort fordi jeg ikke rekker det. Dagene er så travle av tomhet, og man får ikke gjort noe.

Men i dag var det lørdag, og jeg liker lørdager, for da kan man spise lørdagsgodt.

Så da jeg våknet, tenkte jeg at jeg skulle lure Twitter litt. Han har jo sittet og hørt på radio i fem dager alene, stakkar.

Så jeg kledde meg ut som en UGLE!

Og truet med å spise ham!

Men Twitter skjønte ikke.

Så jeg måtte bare gå og ta av alle fjæra jeg hadde teipet til ansiktet og legge meg igjen.

Livsgleden, mor, - den kjenner I ikke stort til her hjemme.

Tenk på all den tiden man som barn brukte på å ønske at man var eldre, og tenk på all den tiden man nå - som eldre - bruker på å ville bli et barn igjen, eller å bare forsvinne.

Herregud!

2011-07-05T16:54:00.018+02:00

Jeg vil bare si at jeg tok Danskebåten hjem fra Roskilde i går, og at det var det absolutt kvalmeste jeg har sett i hele mitt 21 år lange liv. At disse menneskene som sitter der og spiser buffét faktisk KOSER seg - det har jeg veldig vanskelig for å tro. Jeg så til og med en japaner som gikk sydvest INNE!

Og på toppen av det hele var det DETTE bildet som møtte meg da jeg omsider satte føttene mine på norsk jord i dag tidlig!

Hodet mitt ser jo trafikkskadet ut! Photoshop må ikke brukes av idioter! Jeg er rystet! Og sint! Dessuten er det masse rot på kjøkkenet!
Mer om dette senere.

Mens jeg sover noen dager, kan dere heller få se bildene flinke Tina Rekdal tok av meg for litt siden.

Foto: Tina Rekdal
Stylist: Kristin M. Lund
Makeup: Ida M. Wiggen
Hårstylist: Pia Ruud
Smykker: Line Jorddal

Og når det gjelder VG-artikkelen om at jeg skal slutte med blogging - det er klart jeg skal slutte, man kan da for faen ikke blogge til man dør. Jeg blogger fordi jeg er dum, blogging er tull, internett er tull - bare tull - en eneste stor søppelplass! Alle burde kaste datamaskinene sine og lese noen bøker! Alle må skjerpe seg!

Gå ut og lek med vinden, sjuke mennesker!

Ny sekk

2011-06-27T18:07:00.007+02:00

Å hooooi!

Nei nå!

Jeg var hos en massør i dag, fordi jeg hadde så vondt i nakken etter å ha sovet i altfor mange timer.
Så jeg ringte en tilfeldig massør i Oslo, og jeg sier det bare ...

I et øyeblikk var jeg helt sikker på at jeg skulle dø, fordi han presset albuen så hardt ned i ryggen min at jeg ikke fikk puste!!! Men så turte jeg ikke si fra fordi han bare kunne engelsk, og det kan jo ikke jeg.

Her er jeg før timen:

Men så, etter 45 minutter sier han bare:
- Now, finish.

Og jeg bare:
- NEEEEEEEEEIIIII! MEEEEER!!!

Disse IKEA-klokkene, de går så fort! Mens den klokken jeg har hjemme går kjempesakte! Og en gang kastet jeg fjernkontrollen mot klokken fordi den gikk så sakte, men da knuste hele klokken og jeg måtte kjøpe ny.

Å hooooooi, nei, når jeg får lønn neste gang så skal jeg kjøpe meg en mann fra Thailand som kan massere meg hele dagen. Men da vil jeg ha en som svelger så høyt, for han i dag gjorde det. Men bare litt, altså.

Thai-illustrasjon:

Det kostet 450 kroner, men jeg ga ham 50 kr i tips fordi han var så flink. Så sa han at han ikke hadde så mange kunder, så kanskje dere også kan dra dit en dag.

Edit: Han er tibetansk og heter Tsewang! Fikk mail!

Dere husker kanskje at jeg sa at jeg skulle på Roskilde, men jeg har ikke dratt enda, fordi jeg måtte ha en sekk. Så i dag har jeg trålet Oslo Sentrum rundt etter en ryggsekk, og VET DERE HVA DET KOSTER FOR EN RYGGSEKK?

Saklig opplegg! Da lager jeg heller en sekk selv av buret til undulaten min! skrek jeg og gikk videre til G-sport, der hadde de heldigvis salg, da.

Og så kom jeg hjem, og nå viser det seg at jeg ikke har sovepose heller.
Jeg har egentlig ikke så lyst lenger, jeg.

Foo Fighters?

2011-06-25T17:02:00.013+02:00

Okey, i går var jeg på Foo Fighters i Telenor Arena.

Tok bussen ut til BÆRUM hvor denne gigantiske Telenor Arena ligger, og da klokken var syv var jeg allerede DRITINGS, SØRPE, MØKKFULL OG HADDE MISTET DET HELT!

Men mer vin skulle jeg ha.

Og først hadde jeg slike gule propper i ørene og følte meg super-loser, men det var fordi Kvelertak varmet opp, og jeg er ikke så glad i Kvelertak fordi jeg synes de roper så mye, og jeg blir så sliten av roping. Men med slike ørepropper hører man jo ikke hva man selv sier, så jeg bare sto og ropte til alle vennene mine og pekte på folk og lo.

Pernille hadde kjøpt tre øl til seg selv på en gang

Og så slo de av lyset, og så kom Dave Grohl på scenen, men jeg kunne ikke se ham. Så vi løp framover. Men der var det så høy lyd, at jeg dro hjem, jeg. Glemte å si fra til de andre, men gikk bra.

Så begynte jeg å gå,

Og kom til der hvor vi hadde gått av bussene, men da mennene med refleksvest at bussene ikke begynte å gå før konserten var ferdig, noe som var over en time til.
- Jamen jeg må jo HJEM? skrek jeg.
- Men du kan ta en vanlig rutebuss der borte fra! Tre mil rett fram her, og fire mil til venste, så kommer du til en bussholdeplass, sa den ene mannen med refleksvest.
Og jeg bare:
- Okey.

Så begynte jeg å gå.

Men da jeg OMSIDER kom fram til bussholdeplassen, står det faen meg noen idioter av noen politifolk og har FARTSKONTROLL, og i busslommen har de plassert et skilt med skriften: Bruk neste busstopp!

Og jeg bare:
- Seriøst? Må jeg gå helt til neste bussholdeplass nå bare fordi dere står her? Vet dere hvor langt jeg har gått?

Og de bare:
- Ja, det må du.

Og jeg bare:
- Okey.

Og så begynte jeg å gå langs veien, som på ingen måte hadde fortau, men det er vel for faen ikke mitt problem.

Og politiet bare:
- ER DU GAL? Du kan ikke gå langs veien! Det er 60-sone!

Og jeg bare:
- Klart jeg kan! Hvor faen skal jeg ellers gå?

Og han bare:
- SVARER DU MEG?

Og jeg bare:

- NEI!!!

- Du må gå den stien der! sier han og peker inn i skogen på en lang omvei.

Og jeg bare:
- HÆ??? I Molde hvor jeg kommer fra, så respekterer vi ikke trafikken! Vi går langs 80-sona HVER DAG vi!

Og han bare:
- GÅ PÅ STIEN!

Og jeg bare:
- SNUTEFAEN!

Og så løp jeg.

Men da jeg kom fram til busstoppet, kom det aldri noen buss. Men en jente fra Kristiansand skulle ta taxi til Plaza, så jeg satt på der, jeg. Penger spart! Og så husker jeg ikke mer. Men nettbanken sier at jeg har brukt over tusen kroner. Men stol aldri på nettbanken, det er mitt motto!

Men forresten! Jeg hadde helt glemt å si at jeg var på Fridays her om dagen for å drikke Pepsi Max, for de har GRATIS PÅFYLL! Jeg fikk en hel KANNE Pepsi Max! Var der i mange timer!

Okey. Nå skal jeg på Roskilde. Har egentlig ikke så lyst, men har jo kjøpt billett, så må vel bare det.

Bøker

2011-06-23T11:37:00.005+02:00

Faen, forsov meg!

Anonym sa...
Unnskyld meg, men bloggen din er blitt så jævlig ræva. Synes egentlig du bare kan legge ned hele greia, blogger aldri uansett. I tillegg er d du blogger om for tiden bare barnslig dritt. Likte bloggen din utrolig godt før, men etter du vant et par priser så har den bare sunket lenger og lenger ned etterhvert. Du er en av de som fort har blitt kjent, men nesen fortere har blitt glemt. Vær den du var før!

Nei nå! Jeg har jo bare vært i syden! Men jeg glemte å si det! Og det skulle vel bare mangle at bloggen synker i kvalitet, i likhet med den grad min egen livskvalitet synker. Vi er jo samme person, bloggen og jeg. Dessuten har jeg jo blogget i fem år, og man kan ikke oppføre seg likt i fem år. Det går ikke, det. Men ellers er jeg enig, og jeg lover at jeg skal slutte til slutt.

Her er jeg i syden:

Var i Frankrike, men det var ganske kaldt, så jeg var egentlig ganske sur og satt for det meste bare inne. En dag var jeg på butikken for å kjøpe mat, men det hjelper ikke at maten nesten er gratis når den smaker søppel. Ta dere sammen, Frankrike! Og skaff dere noe ordentlig vann! Og ikke snakk fransk til meg for trettende gang når jeg har SAGT at jeg ikke kan fransk, bare noen ord på engelsk, det hjelper ikke at dere gjentar ordene om og om igjen! Olala!

Men siden jeg hadde glemt datamaskinen hjemme, leste jeg noen bøker i Frankrike - som kanskje kunne være av deres interesse:

Husker ikke hva denne handler om, men den var ganske bra:

Husker ikke hva denne handler om heller, men den var enda bedre:

Så har jeg nesten lest tre bind av Knausgård, etter en periode hvor jeg var litt lei av ham:

Denne er også ganske flott:

Og så leste jeg denne nå nylig, om ei jente som prøver å ta livet sitt. Hun er ganske lik meg, bare at jeg er litt penere:

Deres boktips vil jeg helst ikke ha.

Så var jeg på loppemarked,

og kjøpte en blikkboks, og så dro jeg hjem.

Okey?

Sykkeltur

2011-06-13T15:47:00.006+02:00

Jeg kan ikke blogge fordi jeg må se Justin Bieber-filmen en gang til. Det er så dumt, for jeg tror jeg kanskje har blitt forelsket i Justin Bieber, og det er vanskelig, for han bor i et annet land og har kanskje masse andre fans fra før av.

Men i mellomtiden kan dere kanskje se en film fra da Kong Halvor og jeg var på sykkeltur i går. Og jeg vil bare si EN TING TIL ALLE BILER: VENNLIGST IKKE parkér i sykkelfeltet da dette feltet er forbeholdt oss på sykkel. Dere har ikke TILGANG TIL SYKKELFELTET.

Dessuten synes jeg det er dumt at det må gå så mange folk ute, slik at vi på sykkel ikke kommer fram. Folk som bare går rundt er det verste jeg vet! Jeg skulle ønske alle hadde syklet! Jeg skulle ønske jeg var en sykkel.

I tillegg så jeg Aladdin da vi kjørte på Grønland, men Halvor glemte å filme.

MOLDE

2011-06-09T11:53:00.015+02:00

På søndag sluttet Internettet i Kristiansund å virke, så jeg måtte ta bussen hjem til Molde.

Mandag, tirsdag og onsdag var jeg ganske deprimert. På søndag kveld spiste jeg nemlig min siste pakke med speltlomper, i stor tro om at det kom en pakke lomper i posten allerede mandag. Dette viste seg å være feilaktig, og plutselig hadde jeg ingenting å spise.

Men på så fant jeg imidlertid en slags erstatning, nemlig vitaminbjørner!

Jeg spiser selvsagt kun røde vitaminbjørner, men til min store forskrekkelse viste det seg altså at ALLE DE RØDE VAR BORTE?

Men så smakte jeg bare tilfeldigvis på en blå likevel, men så viste det seg altså å være en rød likevel! I blå forkledning! De er bare nesten helt like!

Så spurte jeg mamma om jeg kunne få hele boksen til frokost.

- Nei, det er Kaja sin.

- KAJA SIN? Men må ikke jeg også ha mat? Kaja bor jo ikke her!

- Du kan spise vanlig mat, det har du godt av.

- Vanlig mat? Men jeg vil jo ikke bli voksen!

Så. I går dro vi og hentet Kaja i barnehagen, før vi dro på Museet for å mate ender. Men vi hadde bare med én brødskive til fuglene, og Kaja spiste opp halve! Så jeg var litt irritert. Men likevel ville jeg lære henne om hvilke ender som er hvilket kjønn:

- Ser du den med svart hode? Den er gutt. Og den med brunt er jente, forklarte jeg.

- Nei, svarer hun.

- Nei?? Hva mener du med nei??

- DEN er gutt! Sier hun og peker på den brune anda.

Okey, hvem tror hun at hun er, tenkte jeg.

- Nei, skjønner du ikke dette, da? Den der har sort hode fordi den er dominant og bestemmer over jenta, okey? Jeg har lest det her på Google, jeg forsikrer deg om at det er riktig! Og du er bare to år!

- DEN er jente, sier hun og peker på anda med sort hode.

- HALLO, MAMMA, ta henne! Jeg orker ikke!

Så måtte jeg gå meg en runde på stylter for å roe meg ned.

Men da vi kom hjem fra museet og jeg fortsatt var litt sur, så HADDE DET KOMMET LOMPER I POSTEN!

YEAH!

Så har de fått nytt design! Ting med nytt design er det beste jeg vet, og jeg kjøper alt med nytt design bare for å kjøpe det. Samme som med glitter, jeg kjøper alt som glitrer.

Og da jeg kom for å sette meg ned på plassen min for å spise frokost, ser jeg bare:

Jeg har nemlig min egen plass hjemme i Molde også, hvor mamma samler alle tingene mine i en kurv - akkurat slik som Kaja har på barnehagen! Pluss at jeg har et eget bildeatlas!

Jeg vil også være seks år.

Når jeg dør, så ska fuglen min få alt. Jeg lover.

Slektstreff

2011-06-02T22:40:00.015+02:00

I går natt skulle jeg gå hjem fra byen, hadde drukket to flasker vin, men kunne fortsatt gå.

Men så fikk jeg øye på en due på fortauet på den andre siden av gaten, så jeg mistet konsentrasjonen og dermed også balansen litt og falt. Slo hull på kneet, var ikke så vondt, men jeg bestemte meg likevel for å bli liggende litt, for jeg var jo ganske trøtt.

Men dette var jo midt i sentrum, så jeg tenkte at jeg kanskje ikke fikk ligge i fred så lenge. Men JODA, folk bare snublet i meg og gikk videre, så jeg lå der i TRE TIMER! Nei da, kun tre minutter, men uansett: Sånn har det altså blitt, dere! Makes you think!

Men uansett, reiste meg opp og gikk videre, prøvde å treffe tastaturet på iPhonen med fingeren, men ble avbrutt av en mann som sa han synes jeg hadde fin mobil.

- Synes du? Tusen takk, det var hyggelig sagt, men den er egentlig ikke det, for den er knust bakpå, bare se selv

- Dessuten henger home-knappen seg opp HELE tiden, og jeg må liksom trykke driiiithardt for å komme tilbake til menyen, nesten sånn at man brekker fingeren, fortsetter jeg.

- Jeg har jo idiotforsikring, men jeg har allerede vært idiot én gang og fått ny, og det er visst ikke lov å være idiot to ganger. Netcom ass, faen for noen brødhoder. Er du fra Netcom?

Men jeg tror ikke han skjønte hva jeg sa, fordi han kom bare nærmere, skulle sikkert ta en kikk på mobilen, kanskje han jobbet på Elkjøp og kunne litt om mobilreperasjoner, vet ikke, han sa ikke noe.

Men så kom det en fyr bakfra og sa til mannen fra Elkjøp at han skulle la meg være i fred. Så ble mannen fra Elkjøp litt sint. Så ble jeg litt forvirret og gikk hjem.

Glemte å ta bilde av mannen fra Elkjøp, men han så omtrent sånn ut:

I dag våknet jeg på soveromsgulvet med sko klokken 09, av at pappa sto og banket på fordi vi skulle kjøre bil i åtte timer. Og jeg som er allergisk mot bil.

For det viser seg nemlig at jeg har en familie i Kr.sund, noe jeg helt hadde glemt. Pappa og familien flyttet til et nytt hus der for tre år siden, så jeg tenkte det var på tide å se det nye huset. Var fint.

Men da jeg kom inn, så sto det plutselig en liten gutt i trappa og sa hei?
Og jeg bare:
- Fuck, hvem er han?

Og pappa bare:
- Det er lillebroren din, han heter Mads.

Og jeg bare:
- Okei, hvor gammel er han?

Og han bare:
- Åtte.

Og jeg bare:
- Hvilken musikk liker du?

Og han bare:
- Har lyst til å begynne med trommer i korps.

Men broren min er faktisk ganske kul. Han kan breake, og det kan jeg også. Så løper han fortest i klassen, men er litt irritert på han fra Palestina som også løper fort. Men så fortalte jeg at folk fra andre land som regel alltid løper ganske fort fordi de tar så mye narkotika. Men det mente Mads at ikke stemte, fordi han har en fra Sverige i klassen, og han løper ikke fort.
Og Mads sitter OGSÅ masse på dataen.

Så jeg bare:
- Hva heter du på Facebook?

Og han bare:
- Har ikke det, æ.

Og jeg bare:
???

Og så lagde pappa sushi, pappa er en jævel på sushi!

Men jeg hadde hamstret med meg Spelt-lomper, så tenkte at jeg måtte spise det. De selger ikke det her på vestlandet. Så jeg sendte mail til Buer og sa at dette ikke gikk an, og nå har de gått med på å SENDE MEG SPELTLOMPER I POSTEN HVER UKE!!! Så i år slipper dere.

Okei, nå spurte jeg lillebror om han ville bli kjendis når han ble stor. Men han ville heller bli lege?

Men se hva jeg gjorde på lørdag.

Den ene gangen kastet jeg en brødbit oppå den ene anda, så den drev og svømte rundt med brødbit på ryggen! Hahaha!

Hvem har skapt alle fuglene, fuglene, fuglene hvem har skapt alle fuglene, jo Gud i himmelen.

Så våknet jeg på tirsdag, bakte en kake. Tok den med på jobb, så sa jeg at jeg sluttet, og så sluttet jeg i P3. Så nå kan jeg egentlig sove et helt døgn om gangen.

Til slutt vil jeg si at hvis dere leser MANN denne måneden så er det et hyggelig intervju med meg der, pluss bilder - med klær - selvfølgelig.

Edit:
Foto: Mathias Fossum
Sminke: Isabella Mork
Skoene er mine egne fra Mitt Lille Hjem

Sykkel

2011-05-27T16:35:00.009+02:00

Hei hei dere, sitter og venter på at brusen skal bli kald i fryseren sånn at det går an å drikke den for er ikke særlig glad i varm brus. Da.

Men i går, eller kanskje det var dagen før, men det er kanskje ikke så viktig. Men jeg var ute og gikk, skulle på Apoteket. Og mens jeg gikk, innså jeg hvor mye jeg hater å gå. Å gå en lang strekning fra et sted til et annet må være det aller verste jeg vet. Derfor skal jeg ikke gå mer.

Så jeg satte meg ned på biblioteket for å slå ihjel litt tid. Klokken var bare tre. Her leste jeg litt i Illustrert Vitenskap, jeg er veldig interessert i verdensrommet, skjønner dere.

Pluss magneter.

Og i dag skulle jeg hente meg en bysykkel, men i stedet for å holde opp bysykkel-kortet, så holdt jeg opp NRK-KORTET! HAHAHAHA!

Var på en liten snurr i går kveld da vet dere. Våknet i dag og visste ikke hvem jeg var. Men hadde husket å ta av meg skoene heldigvis.

Så syklet jeg på Butikken. Men i Butikken hadde de ommøblert. VENNLIGST ikke ommøbler butikkene deres hele tiden, jeg har det vanskelig nok hjemme.

Her sto jeg og lette etter natreen-strøet mitt, men det hadde de gjemt på et helt nytt sted. Fant det til slutt da ETTER TRE TIMER INNE I BUTIKKEN NESTEN.

Så syklet jeg hjem, da. Digger å sykle. Jeg føler meg så nær døden, pluss at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil. Jeg er sykkel, bil og fotgjenger samtidig, og jeg sykler for eksempel i rundkjøringer fordi det er det beste jeg vet.

Her sykler jeg midt i veien for eksempel:

Her også:

Men folkens! Se hva jeg fikk i posten av mamma! Eller, hun skrev bakpå konvolutten at det var fra søskenbarnet mitt Kaja, men jeg vet ikke helt om jeg tror på det fordi Kaja er jo bare to år.

Men uansett, en ny DISSE til Twitter!

Dere skulle ha hørt ham! Han ble kjempeglad da jeg viste den til ham!

Men han har ikke prøvd den enda.

Og til dere som driver og sier at undulater ikke skal ha sandpinner fordi de kan få sår under beina, bare hold kjeft, Twitter bryr seg ikke, okey? Han trenger det for å kvesse klørne sine. Og jeg akter ikke å gå ut i skogen og plukke pinner til ham bare fordi dere tror dere er undulateksperter.

I dag glemte jeg å dusje også. Har glemt det fire dager på rad nå, men det er så kjedelig å dusje. Spesielt å tørke. Nå skal jeg sjekke om brusen er kald.

Var ikke det, så tok meg en vann-is, jeg.

Fuglesafari

2011-05-22T18:45:00.014+02:00

Jeg har begynt på et nytt prosjekt som jeg gjerne vil fortelle dere om.

Fordi i går laget jeg to album på Facebook, ett med bilder av fugler jeg har kommet over på Internett, og ett med bilde av fugler JEG har tatt bilder av.

Her er et eksempel på hva som finnes i "Fugler"-albumet:

HAHAHHA, SJEKK DA!!!

Men det andre albumet består nesten utelukkende av Twitter og meg, og jeg vil ikke at det skal bli et kjæledyralbum, for er det noe jeg HATER så er det bilder av disse stygge kjæledyrene deres, og spesielt hund og hamster. Hamster har jeg aldri likt.

Men uansett. Så jeg måtte ut og ta bilder av fugler for å fylle albumet med noe annet enn Twitter.

Så jeg gikk ut. Jeg gikk lenge, langt, og lengre enn langt, før jeg stoppet opp. For jeg kunne jo høre fuglene overalt, men de gjemmer seg i trærne, og dit kommer ikke jeg meg opp.

Så jeg gikk videre og kikket, og kikket.

Og plutselig!
Ser dere den?? På gjerdet??

Men idet jeg nærmet meg fløy den selvfølgelig. Så jeg gikk videre. Og der så jeg sannelig enda en spurv, i farta!

Her satte den seg på gjerdet. Artig!

Så gikk jeg videre, og rett ved siden av fikk jeg øye på en DUE!

Aaah, selvsagt! Det er jo brødsmuler som lokker fugler, hvorfor tenkte jeg ikke på det!

Så begynte jeg å krype bortover for å få tatt noen close up-bilder til albumet mitt.

Titt-titt!

Her kom det to til, men tydeligvis ikke noen bekjente av due nr. 1

Men plutselig snudde jeg meg, og der sto det en fugledame og så på meg. Hun sto og stirret intenst på meg, og til og med idet jeg gikk forbi bare fortsatte hun og stirre.

- Hva faen er det med deg? ropte jeg.
Hun svarte ikke.

- Har du ikke sett folk før? skrek jeg.
Hun svarte ikke.

- Crazy birdlady!

Hun svarte fortsatt ikke, så jeg snudde meg og gikk videre.

Akkurat i tide til å få et bilde av denne rakkeren!

Så gikk jeg videre nedover Fagerborg, og der var det voldsomt til skråling og synging! Jeg tror fugler trives i trær med blomster.

Var litt vanskelig å få øye på ham, men han sitter oppe i takrenna til høyre. Tror det var en due.

Og her! Dette vil dere kanskje ikke tro, men disse spurvene drev og gravde reir i SANDA!

Rare greier.

Men plutselig var klokken mye, og jeg måtte løpe opp for å rekke avtalen min.

Men plutselig var det fem duer der om gangen! Kunne ikke la denne sjansen gå fra meg!

Så var vi på Colosseum Sushi og Wok. Magdalena sa at hun egentlig ville ha kyllingwok, men da satte jeg ned foten og sa at dét ville jeg ha meg frabedt!

Og så viste jeg dem den nye fugleformasjonen jeg har lært med hendene. For hvis du lager denne foran lyset slik at det gir skygge på veggen, så ser det akkurat ut som en fugl! Jeg lover!

Så gikk jeg hjem. Og akkurat idet jeg skulle låse meg inn, snur jeg meg en siste gang og bare ...

En kråke!

Dere kan gjerne sende meg bilde av deres fugler på mail, eller fugler dere har sett ute til linnea90@gmail.com, da blir jeg glad!

Edit: IKKE.MER.FULGEBILDER.

Søker stilling

2011-05-18T14:09:00.015+02:00

Har hatt gnagsår, så har ikke fått blogget så mye.

Men i går, da, så ble jeg invitert i tre forskjellige 17. mai-frokoster. Men jeg måtte på jobb, vet dere. Statskanalen tar jo aldri fri.

Men så kom jeg på jobb, da. Og etter to timer kom sjefen min også, og han bare:
- Hm, Linnea, du skal ikke på jobb i dag.

Så jeg bare:
- Å nei.

Men jeg hadde heldigvis ikke rukket å gjøre noe heller.

Her er P3-morgen og jeg:

Så jeg gikk hjem.

Uansett, jeg slutter i P3 31. mai, vet dere. Så har jeg ikke noe ny jobb. Så jeg søkte hos et bakeri.

Og så ble jeg invitert på intervju dagen etter. Hvor jeg selvfølgelig la inn alle aksjer, samt oppga nummeret til stefaren min som referanse.

Men helt til slutt i intervjuet spør hun plutselig:
- Har du gluten eller andre allergier forresten?

Og jeg bare rister stolt på hodet og sier:

- Nei.

Og hun bare:

- Bra! For vi må smake på ALLE bakevarer, som boller, kaker og brød. Det er viktig å kunne anbefale ting til kunden!

Og jeg bare ...

Kikker rundt meg i bakeriet

Og jeg bare:

Før jeg bare:
- Er egentlig ikke så glad i kaker og sånt jeg, da.

Og hun bare:
- Nei, nei, men det er bare en munnfull av hver! Men jeg kommer nok til å trykke det i deg, det skal gå så bra så!

Og jeg bare:
- Okei, men nå må jeg gå.

Og dagen etter ringte hun meg og bare:
- Alle de tidligere arbeidsgiverne dine skrøt noe fælt av deg, da! Kan du begynne på mandag?

Og jeg bare:
- Nei.

Og hun bare:
- Ånei.

Og jeg bare:
- Ha det, ikke ring meg mer.

Jeg ville bare bake noen brød og boller og sånt, jeg. Ikke smake på det. Jeg MÅ vel ikke ha en jobb heller kanskje, finnes alltids noe jeg kan selge her hjemme.

Men forresten!

I hele helgen så var jeg bortreist, var i Horten.

Men uansett, da jeg kom hjem på søndag til Twitter, så sto radioen på! Twitter har hørt på radio hele helgen! Hahaha!

Men for å være ærlig, var jeg mest bekymret for om han var død eller ei. Fordi Twitter har spart penger en stund og ikke hatt råd til å kjøpe nye frø.

Så jeg ga ham litt av mine epler her i forrige uke, da. OG DET SKAL JEG FAEN FORTELLE DERE, at det er faen meg siste gang han får eple! Han spiste så fort at det bare FOSSET ut av kjeften på ham, så det ble EPLE PÅ HELE VEGGEN! Og på bordet! Og det var skikkelig vanskelig å få av!

Men i dag fikk han endelig noe penger, så da dro jeg og kjøpte litt eksklusiv kornblanding, samt noen sandpinner.

Pluss en ny leke:

Faen, nå sovnet jeg. Unnskyld meg.

På 17. mai var jeg forresten ikke ute og så på korpsene, fordi jeg falt ned av et tre da jeg var i Horten og fikk munnsår.

Blogger mens jeg går

2011-05-11T15:06:00.007+02:00

Blogg da! BloggdaBloggdaBloggdaBloggdaBloggdaBloggdaBloggdaBloggda!

Kan godt det. Kan godt blogge når som helst, jeg, men ser ikke helt poenget i det når det ikke har skjedd noe. Men kan godt vise dere hva jeg gjør.

Om morgenen - ca halv ni - står jeg opp. Da har jeg sovet i omtrent tolv timer.
Så går jeg inn i stuen, og sitter på dataen der sammen med Twitter til klokken blir noen minutter på elleve. Klokken elleve begynner jeg nemlig på jobb på NRK. Omtrent ti minutter unna.

Men det er ikke alltid at jeg har like lyst til å gå på jobb.

Linnea, nå skulle du ha vært på vei til jobb.

- Åja.

Linnea, nå må du seriøst stikke.

- Nei.

Jo, nå må du bare. Kom igjen, dette går ikke.

- Okei.

- Not.

Okei, nå går jeg.

Men som regel kommer jeg fram. På jobb gjør jeg ikke så veldig mye. Sitter der i tre-fire timer, så går jeg ut. Og da er dagen min egentlig ferdig.

Her har jeg satt meg ned på gresset utenfor NRK med datamaskinen min.

Her har jeg snudd meg og lagt meg på magen. Utrolig nok har en eller annen idiot trådløst nett her ute også.

Fortsatt på NRK, litt jord på tastaturet.

Begynner å gå fra NRK. I feil retning av hjemmefra. Orker ikke hjem enda, er ikke noe å gjøre der.

Her er jeg utenfor noen blokker. Har aldri likt blokker så godt. I Molde - der hvor jeg kommer fra - har vi kun to blokker. Der bor alle de fattigste.

Plutselig kommer jeg til en slik strøsandkasse. Hver gang jeg ser en slik sandkasse, får jeg frysning på ryggen.

For, jeg vet ikke om dere husker det, men Bjarte i Familiesagaen 7 søstre ble drept og begravet i en slik sandkasse.

Han med skinnjakka.

Vet aldri

Her har jeg satt datamaskinen bakpå en grønn metallic Volvo.

Går forbi biblioteket. Dit skal jeg etterpå. Gruer meg.

Men først må jeg på Rimi. Liker ikke Rimi så godt, er så dyrt der. Men må ha noe å drikke. Blir ganske tørst av å gå så langt.

Ikke sånn jalla-brus i alle fall. Billigbrus for de fattigste.

Blir nok en Pepsi Max på meg, ja.

Gikk tilfeldigvis forbi denne hylla på vei til kassa. Har dere smakt den nye Fun Lighten, den er god. Anbefales.

Går også forbi smågodthyllen. Men er ikke lørdag i dag, er onsdag i dag. Smågodt er kun lov på lørdager. Men har veldig lyst på, kan godt innrømme det.

Her står jeg i kø. Irriterende, han mannen smatt inn rett foran meg rett før jeg kom. Men han skal bare ha fire brød, av samme sort. Sikkert yndlingsbrødet hans. Kineser i kassa.

Skal bort på biblioteket og spille tetris nå, før jeg går hjem og legger meg.

Det går helt fint med meg. Jeg vil bare dø, det er alt.

STILL AWAKE

2011-05-02T19:22:00.012+02:00

- Linnea! Hvor mange sovetabletter har du egentlig tatt?
- Hæ, hvem er du?
- Jeg er moren din, hvem faen tror du!
- Hahaha, neida! Gå ut! Dra hjem! Slå deg ned.

Men jeg skal hjem til Molde i helgen.

Og i dag kostet trikken 750 kroner.

Og på fredag, da drakk jeg to liter vin.

Men jeg tenkte at to liter ikke var nok, så jeg dro videre til neste utested hvor de hadde en lang steintrapp ned til lokalet. Og så falt jeg ned hele den trappen, og da jeg kom fram til nederst i trappen, så sto det en vakt der og så på meg.

Så reiste jeg meg opp og bare:

- JEG ER IKKE FULL.

Og han bare:

- UUUUT!

Og jeg bare:

Så ble jeg lei meg og dro hjem og sov hele lørdagen.

Og på søndag så våknet jeg og bare

Og jeg skal på fotoshoot i morgen! Hahaha! Håper de har photoshop, ass.

Og dere som driver og spør om det er jeg som har mistet undulaten min i Kirkeveien:

Jeg bor like ved Kirkeveien, men det er ikke noe artig for meg at dere sier sånn fordi jeg er veldig glad i Twitter og kunne aldri ha mistet ham på gaten.

Men han har fått en veldig stygg uvane i det siste, og det er å bite meg uten grunn. Så jeg skal klippe av nebbet hans.

Forrige uke deaktiverte jeg Facebook for å sjekke om jeg brukte mindre tid på Internett. Men jeg kan fortelle dere at jeg brukte mer tid på Internett per dag enn da jeg hadde Facebook, så jeg fikk Facebook igjen. Og jeg lover altså, jeg skal aldri mer deaktivere Facebook. Men grunnen til at jeg måtte inn igjen nå var fordi jeg måtte ha bilde av alle de jeg har ligget med fordi jeg skal lage et eget innlegg om det. Men uansett, på Facebook hadde det ikke skjedd noe nytt.

Noen av dere foreslår at jeg kanskje kan flytte til utlandet og se om livet mitt blir bedre der. Men dere vet det, at før eller siden vil det også oppstå en hverdag i dette nye landet, og det vil dukke opp nye problemer og utfordringer. Dessuten er det ikke Norge som er problemet mitt nå om våren, det er denne støyen og vinden i hodet mitt som er problemet. Om vinteren kommer kulden i tillegg, for øvrig.

Foto: Fotografine
Makeup: Anette Gullbrandsen

Hallo, nå tok jeg disse sovepillene for over en time siden og jeg er fortsatt våken? Jeg MÅ huske å våkne i morgen. Husk det.

Dere må passe dere

2011-04-28T19:08:00.034+02:00

Hender det at du googler/bruker ordbok på ord du ikke vet hvordan staves?

Det gjør jeg alltid, og det synes jeg også skulle ha vært påbudt.

Har du kjæreste?
Nei, jeg har jo en fugl. Dessuten er jeg designet for å være alene, jeg kan ikke ta hensyn til noen flere nå.

Hva synes du om Heidi Alexandra Olsen?
Jeg har ikke lyst til å synse for mye om disse bloggerne, men når det kommer til Heidi Alexandra, har jeg vært nær å dra hjem til henne og RISTE VETT inn i hodet hennes. Jeg hater henne, og jeg håper at foreldrene snart tar affære og får henne steinet.

Hvilket yrke vil du ha?
Jeg ønsker meg en jobb hvor jeg ikke behøver å forholde meg til kunder eller andre mennesker. Kolleger er greit, og jeg kan godt sende mail. Men jeg vil ikke bli stilt overfor oppgaver hvor man må tenke kreativt. Jeg vil ha en mal. Jeg kunne ha tenkt meg å bake igjen, såfremt jeg slapp å snakke med disse dumme menneskene som kjøper brødene.

Hvor lenge tenker du å blogge?
Ikke så veldig mye lenger. Jeg kan sikkert melke kua helt til siste slutt, men jeg vil ikke se bloggen min forfalle. Det må være grusomt å oppleve et personlig forfall, som for eksempel når kroppen eldes og man ikke kan gjøre noe med det. Det er derfor jeg ikke vil bli gammel, heller gjøre mye nå, og dø tidlig. Hittil har jeg for øvrig ikke fått gjort så mye.

Hvordan så du ut før?
Hahahha

Har du noen fobier?
Jeg er livredd for edderkopper. På dårlige dager kan jeg tenke på mye på edderkopper, og forestille meg at de kommer og tar meg. Da jeg var i California våknet jeg av at jeg skrek fordi jeg var sikker på at det krøp en over hodet mitt, så jeg kastet meg ut av sengen og løp rundt i rommet mens jeg veivet med armene. Da ble Julie sint og sa at det ikke fantes edderkopper der. Så er jeg litt redd for krabber.

Hvilke shampoo og balsam bruker du?
Det absolutt billigste etter First Price. Hårprodukter som selges for over kr. 19.90 er det jeg kaller ran, og er noe jeg aldri kjøper.

Vasker du egentlig eplene før du spiser dem?
Nei.

Drikker du kaffe?
Nei, jeg er ikke interessert i kaffe. Jeg drikker te og vann og Pepsi Max og Fun Light og litt vin og har ikke plass til noe mer akkurat nå.

Hvorfor blogger du adri om Tica lenger?
Det har sine naturlig årsaker.

Hva gjør du når du ikke får sove?
Jeg sover omtrent 14 timer hvert døgn, hvilket er ganske krevende, så jeg skal ikke legge skjul på at jeg tar en del sovepiller. Grunnen til at jeg sover mye er fordi jeg ikke har noe å finne på.

Hva er favorittserien din?
Sopranos! Da Bjørnar og jeg var i New York var vi på Sopranos tour i New Jersey, men jeg glemte å fortelle det.

Faen, nå kom jeg på at jeg har fortalt det før likevel. Men her er han ene kjendisen som spiller i serien.

Og her sitter Bjørnar og jeg ved det bordet hvor den siste scenen i serien ble spilt inn. Dette bordet er litt lengere opp enn resten av bordene forresten, fordi Tony var så tjukk at han ikke fikk plass i utgangspunktet.

Bruker du sminke hver dag?
Nei. Jeg er ikke interessert i sminke, og vil heller være på internett i ti minutter ekstra enn å sminke meg før jobb.

Hva gjør du når du er forelsket i en person, som ikke er det i deg?
Vil han ikke ha deg, finner du bare en som er prikk lik!

Hva gjør du når du ikke jobber eller sitter foran pcen? Jeg trenger tips!
Sover, eller går til eller fra jobb. Jeg sover også ved siden av macen min. Jeg tror ikke jeg kan hjelpe deg.

Hva får deg til å smile og le?

Dette er min humor.

Jeg ler kanskje ikke, men jeg humrer inne i hodet.

Hva er det som driver deg i livet? Har du et mål, eller noe som inspirerer deg?
På ingen måte. Det er ingenting som driver meg, men jeg vil gjerne bli rik. Men jeg innser at man gjøre noe for å bli rik, og det tror jeg ikke at jeg orker.

Finnes det en film som beskriver livet ditt?
Da skulle det i tilfellet ha vært en jævlig dårlig film. Kanskje Dude Where Is My Car, en film jeg fortsatt - ti år etter - angrer på at jeg brukte to timer av livet mitt på å se.

Hvor mye alkohol kan du innta før du får blackout?
Veldig mye. Men jeg drikker bare vin, så det er vanskelig. Men jeg kan nok drikke to liter vin før jeg blir borte.

Hva er meningen med livet?
De små øyeblikkene. Den røde himmelen på vei hjem fra en sen kveld på jobb. Ikke at jeg har sene kvelder på jobb.
Resten av meningen med livet er å holde ut.

Kan du ikke fortelle hva du spiser på en vanlig dag og hvordan du trener?
Hvorfor spør dere bloggere om kosthold og trening? Og hvorfor spør dere MEG? Å spørre meg om kosthold er som å spørre meg om hjelp med økonomieksamen.

Jeg har et avansert forhold til mat som jeg ikke kan eller vil snakke om. Jeg er ikke frisk. Jeg bruker all tid på å bekymre meg over min egen kropp og vekt, det skal ikke være sånn. Jeg er fanatisk og tar bilder av min egen kropp ukentlig for å ikke miste kontroll. Det skal ikke være sånn, jeg vil ikke ha det sånn, og jeg vet at dere ikke vil ha det sånn.

Jeg er ikke alene om å bli påvirket av bloggere som skriver om mat, og jeg synes noe av det burde ha vært straffbart. Dere må passe dere.

Har du mange venner egentlig?

Jeg har ganske mange venner egentlig, men jeg tror ikke det er så interessant å lese om dem.

Men jeg har for eksempel over 600 venner på Facebook.

Leser du moteblader? I såfall, hvilke?
Nei. Jeg er ikke interessert i mote, og jeg blir misunnelig på alle modellene med tynne bein. Det er ikke sunt for det allerede ødelagte hodet mitt.

Hvilke fem sanger hører du mest på for tiden?
Fem får dere ikke, ass.

Fortell oss noe vi ikke vet om deg
Når jeg er hjemme, pleier jeg å ligge over mammas fang mens hun koser ryggen min. Det har jeg alltid gjort, og mamma er kjempegod på å kose ryggen!

Pluss: jeg har fått rosa hår

Hvilke ting nekter du å snakke om?
Jetlag, janteloven og været. Vi må slutte å snakke om været.

Til slutt vil jeg takke herren som ga meg 500 kr for at jeg kunne blogge om det på The Villa for noen uker siden, gjerne mer sånt!

Shut up, beach

2011-04-19T06:59:00.009+02:00

Yo niggas w00t!

Måtte bare levere inn bilen, da. Den kjørte bare feil. Hele tiden, ALLTID.

Og etter å ha brukt tre timer på en strekning som egentlig skulle ha tatt 15 minutter, var klokken to på natten. Så jeg ga opp og bestemte meg for å sove i bilen.

Og Julie var dritirriterende og stammet mer enn vanlig og jeg ble dritforbannet og sa at hvis hun ikke sluttet å stamme så kom jeg til å kjøre bilen inn i en fjellvegg.

Så vi ringte 80 år gamle Ed og fikk ham til å hente oss.

Dagen etter dro vi på Walmart og kjøpte et telt i stedet. Her sitter jeg borti skyggen og er litt sur fordi det var SÅ JÆVLA VARMT AT DERE ANER IKKE! 40 grader - det holdt på å revne for meg!

Her er vi på Hurts-konsert tror jeg. Her var vi så langt bak at det var greit å sitte, men FOR REAL GUYS, da jeg var på Kings of Leon, feks, så fuckings SATT det folk helt fremst inne i massen??? De burde ha blitt trampet ihjel og SKUTT!

For dere aner ikke hvor mange rare mennesker det var der. Der er han fra Avatar, liksom.

Å se menneskeheten rundt meg forfalle på denne måten. Grusomt.

Så vi holdt oss til de andre nordmennene: Bjørnar og Adrian.

Og se her! Fugl! Når Twitter tar kvelden skal jeg garantert ha en slik.

Så kjørte vi hjem til Los Angeles.

Men så hadde jeg glemt å spise, så jeg kjøpte en FAT FREE PRINGLES og spiste hele nå, og så spydde jeg i boksen fordi jeg ble så kvalm. True story.

Og her har de sukkerfri tyggis som SMAKER PISTASJE-IS! Dette går ikke an!

Whatever, beaches.

Bursdag, jeg

2011-04-16T00:01:00.000+02:00

En gang i aaret forhaandsinnstiller jeg et innlegg, og det er selvsagt paa bursdagen min. Naa fyller jeg 21 aar, og for anledningen har Julie og jeg leid oss BIL.

Og mens Julie var paa toalettet, benyttet jeg sjansen til aa pynte bilen.

Se, mamma, akkurat samme hund som Maika!

Vi bor hos en 80 aar gammel fyr jeg moette via Othello Online Games paa iPhonen, og han snakker engelsk hele tiden! Men foer i tiden pleide han aa oppdra masse fugler, saanne sjeldne og saant, saa vi har en veldig god dialog!

Husk at jeg har bursdag, da!

Nei

2011-04-14T17:05:00.012+02:00

Klokken 05.30 13. april

Fløy Julie og jeg til Paris for å mellomlande før vi reiste videre til Washington DC.
Men i Paris ble Julie konfrontert med følgende fra kvinnemennesket bak skranken:

- Har du VISA eller ESTA? (altså, tillatelse for å dra til USA som må kjøpes på forhånd.)
- Ja, jeg har visum, svarer Julie.
- Nei, det har du ikke, det gikk ut for to år siden, svarer damen.
- HORE! sa jeg til damen.

Neida.

- Beklager, jeg kan ikke sende deg til USA, sier damen til Julie.
- WTF? svarer Julie.
- Hvis du vil være med venninnen din, har du nøyaktig ti minutter på deg til å fikse ESTA. Jeg kan ikke garantere dere at dere rekker det, det tar veldig lang tid.

Det var da jeg bare:

- Har dere internett på mobilen? Dere må fikse det derfra.

Hallo, jeg er i UTLANDET, er du KLAR OVER hvor mye det koster for å sitte ti minutter på internett på mobilen??? Ikke faen!

- Nei, har ikke, lyver jeg.

Så vi fikk en av slavene på huset til å prøve. Og på SEKUNDET - tipper jeg - fikk Julie ESTA, selv om hun maste som en idiot.

- Ikke MAS, Julie!
- Jeg MASER IKKE! sier Julie og maser videre.

Og så, hadde vi fått EFTA.

- Flyet deres boarder nå, dere må løpe opp den rulletrappen til høyre der og videre.

???

Og på toppen av det hele lurte Julie meg med at Paris Hilton bodde i Paris!

Så tre hjerteinfarkt senere satt vi på flyet til Washington, kun åtte timer fly, før flyet gikk videre til ...

LOS ANGELES!

Og etter 20 timer fly hadde jeg altså lest omtrent 20 sider bok, og bakt fire ulike virtuelle cookies med min splitter nye Cookie-app.

Hva jeg skal i Los Angeles?

Jeg kan blogge oftere om dere ikke blir sinte fordi jeg bruker så kort tid på innleggene mine, som i dag. Har snart bursdag, vet dere.

jeg vet ikke

2011-04-09T12:06:00.010+02:00

Jeg vet ikke, jeg. Jeg vet ingenting. Jeg vet ikke hvem jeg er lenger, jeg vet bare at jeg har lyst til å skade meg selv og andre, ta livet av andre mennesker og skryte av det.

Klokken har stoppet, kjøleskapet er tomt, klesskapet har veltet, og kontrakten min i NRK går ut hvert øyeblikk. Men jeg gir vel faen, jeg har allerede hatt et langt liv, og nå venter jeg bare på å dø.

Jeg skal kjøpe meg ny TV. Ikke at jeg ser på TV eller har tenkt til å se på TV, men jeg vil bare ha en ny TV for å ha det. Ny TV er et symbol på penger og makt, og derfor vil jeg ha ny TV.

Og i går, så var jeg på konsert, dere.

Og da jeg våknet i dag tidlig (på sofaen, jeg finner ikke igjen dynen min, så det er så kaldt på soverommet) Uansett ... Jeg tror jeg skal gjenta setningen nå fordi dere har sikkert - i likhet med meg - glemt hva vi snakket om.

Da jeg våknet i dag tidlig, så visste jeg ikke hvem jeg var lenger.

Så jeg la meg til å sove igjen.

Men jeg ble brått vekket av en telefon fra en venninne som klaget over at jeg hadde tatt nøklene henne i går på konsert, og at hun ikke hadde kommet seg hjem fordi jeg ikke hadde svart på noen av de 38 anropene. HALLO, jeg ble jo kastet ut av BÅDE Luna Park og Deli Deluca, selvfølgelig tar jeg ikke telefonen.

Men før jeg drakk den siste flasken med vin så var jeg altså på konsert med min tidligere barndomsforelskelse Sondre Lerche. Det var Sondre Lerche og Gaute Ormåsen. Har jeg forresten fortalt om den gangen jeg tok med en fyr hjem fordi han hadde samme dialekt på Gaute Ormåsen? Jeg lover dere, man kunne ikke høre forskjell!

Uansett, Sondre Lerche.

Og etter konserten da, så KOM SONDRE LERCHE FORBI! Han spiste pære og slo av en prat. Tror ikke han snakket til meg, jeg kunne jo ikke snakke.

Men da han gikk, så LA HAN IGJEN PÆRESKRÅTTEN.

Så jeg gjorde som de fleste andre ville ha gjort i en lignende situasjon:

Nå gikk jeg akkurat og hentet et tomt glass med vann?????

Jeg, ass. Jeg ler meg ihjæl.

Jeg tror faktisk dette ble historiens dårligste innlegg. Og nå kommer dere sikkert til å skrive:

"Herregud, bloggen din har tapt seg ass, jævla stygge feite dritt og ikke minst HORE!"

Bare si det! Mamma sletter de stygge kommentarene deres uansett!

Og apropos kommentarer, det var noen som spurte:

Ler du noen gang av kommentarer du får på bloggen?

Om jeg ler? Skulle jeg ha ledd av dere? Det er jo rettelig synd på enkelte av dere.

Morten Alme, 58 år, også ivrig kommentator av Dagbladets nettsaker.

Her er jeg på jobb i går:

Jeg har en følelse av at noen av dere sitter og venter på at noe skal skje, at jeg skal skrive et historisk innlegg og begrave hele Norge. Men jeg vil bare informere om at det ikke kommer til å skje, herfra går det bare nedover.

Twitter disser til Britney

2011-04-02T20:17:00.001+02:00

Se da:

Your loss.

2011-03-28T16:22:00.016+02:00

De som har fulgt med i en stund, vet hvor interessert jeg var i matprogrammet
«4 stjerners middag» forrige sesong.

Og nå som det har kommet en ny sesong, har det oppstått en merkelig hetsing av meg mellom dere, hvor dere ler av at Rachel Nordtømme får være med, og ikke jeg. Og spurt i en nedlatende tone hva jeg synes om det.

Kan dere ikke gå og synse noe selv for faen?

Facebook-gruppen hvor vi alle kjempet om å få meg med i programmet eksiserer fortsatt, og har i skrivende stund 5720 medlemmer.

Og 20. september klokken 16:22 2010 sa TV Norge-sjefen følgende:

Men nå, 4 stjerners middag, nå kan dere gå og skyte dere selv i hodet. Dere kan bare samle sammen det rusket som finnes igjen av kjendiser, og spise et pinlig måltid med underholdningsinnslag av det dere kaller musikk. Dette er deres tap.

Jeg går til sak!

Neida.

Som protest laget jeg en musikkvideo hvor jeg utsletter alle 4-stjerners middag-effekter fra leiligheten min. Men det er så typisk, for hver gang jeg skal lage en musikkvideo, så blir regissøren syk. Så den ble ikke så bra.

Så vil jeg anbefale alle dere å boikotte dette programmet. Hele TV Norge, faktisk. Unngå å se på TV Norge er dere snille. Har dere sett det der Roast for eksempel? Etter å ha sett ti minutter av det var det nummeret før jeg gikk og hang meg.

Min traumatiske barndom

2011-03-21T21:56:00.009+01:00

Mitt aller første minne som barn, var da jeg som treåring samlet alle lekene til min bror i en haug på gulvet, satte meg på toppen, og urinerte. Jeg husker ikke om dette var før eller etter han skylte kosekluten min ned i do, men allerde da burde jo mamma ha innsett at det var noe galt med meg.

Jeg var forelsket i alle mine brors bestevenner, og ble med hjem til flere av dem for å se på Løvenes Konge og late som jeg ikke gråt da faren til Simba døde. Det ble dog aldri noe på meg, men hvem kan man klandre - jeg så jo faktisk sånn ut:

Under min senere barndom begynte min bror på kampsport, såkalt Jeet Kune Do. Så hver gang jeg snakket til ham i etterkant, heiv han meg over skulderen og slang meg i bakken.

Jeg unngikk derfor så mye kontakt som mulig med min bror, og jeg kan huske at jeg var ganske mye ute for å ta bilder av meg selv. Man skal tidlig krøkes.

Ellers, var jeg hjemme og snakket med dyrene våre.

Dere kan godt å påpeke at smekken min er åpen, men jeg tror faktisk at jeg ser det selv også.
Men jeg dreit i det, jeg. For jeg var MONGO, skjønner dere det? MONGO!

Til sommeren er han (Ulrich, heter han) utdannet kybertekniker, som jeg ikke vet hva er engang. I mellomtiden sitter jeg her på venterommet til psykologen min og tenker at det er noe rart med alle menneskene rundt meg, de oppfører seg dumt og rart, driter seg ut og sier masse uinteressante ting.

Samtidig som jeg bader naken i Norges største offentlige toalett: Spikersuppa.

Nei, det er ikke til å stikke under en stol at det var min bror som fikk intelligensbiten i familien, og jeg biten hvor man kan gå i spagaten og ...fy faen, nå må jeg faktisk tenkte meg nøye om etter flere ting jeg kan. Vi tar det ved en senere anledning.

Men for meg gjør det ingen verdens ting, for jeg elsker broren min, og alle de tøffe tingene han kjøper på Internett:

Jeg tror jeg aldri har bestilt noe på Internett i hele mitt liv, jeg, fordi jeg:
1. Ikke skjønner hvordan jeg gjør det
2. Ikke stoler på Internett
3. Ikke har penger

Mens broren min som er student, han har mer penger på konto enn jeg har hatt TIL SAMMEN i hele mitt liv tror jeg, fordi han er intelligent og ikke kaster pengene sine ut av vinduet.

Jeg brukte for eksempel alle konfirmasjonspengene mine på å reise til KRETA og handle solbriller.

Jeg har forøvrig to andre brødre også, en halv- og en stebror. Stebroren kommer jeg ikke på hva heter akkurat nå, men lillebroren min heter Mads og er et sted mellom syv og elleve år. Han vet ikke helt hvem jeg er, men jeg satser på at når han lærer seg å lese, så kan han lære seg å kjenne meg via å lese bloggen min.

Alt eller ingenting

2011-03-16T16:11:00.009+01:00

Ja, ja, jeg får vel bare sette meg ned og produsere søppel igjen.

For øyeblikket sitter jeg på en café, fordi jeg ikke orker å være hjemme. Når jeg er på jobb, vil jeg bare hjem, og når jeg kommer hjem - kommer jeg på hvor mye jeg hater å være hjemme.

Jeg trodde jeg skulle i et møte her klokken 15, men nå er klokken 15:03, så da kommer hun vel ikke.

Men det gjør meg ikke noe å vente litt ekstra, jeg har levd med venting hele livet. Jeg vil faktisk anslå - at jeg til sammen har brukt åtte år på å vente på folk som kommer for sent.

Da jeg var seks, kunne mamma si at jeg skulle gå i bilen og sette meg, for nå var hun klar og vi skulle dra. Så jeg gikk og satte meg i bilen, og tretti minutter senere kom mamma.

For en stund siden spurte jeg hvordan det hadde seg at jeg alltid kom for tidlig, når hun alltid har vært så treg. Da sa hun:

- Da jeg var ung, var jeg også alltid for tidlig ute. Men til slutt skjønte jeg at det det var bortkastet tid, alle andre kom jo for sent uansett. Så jeg sluttet med det.

Og dere vil kanskje ikke tro det, men jeg har faktisk mistet et øye.

Her ser dere kanskje også at jeg har ganske lang panne, og dette ble jeg mobbet veldig mye for på barneskolen. Men det er bare at håret begynner litt langt bak, jeg lover!

Men uansett. I hele 6. og 7. klasse var jeg så redd for at noen skulle se det, at jeg gikk sånn i to år. Dette er helt sant.

Og da skrøt alle av meg og sa at jeg hadde fått så fin og kort panne.

Men i går, dere. I går drakk jeg mitt siste glass vin noensinne.

Men jeg var på The Streets-konsert og Lydverket-innspilling, og da må man drikke så mye at man helst ikke kan gå. For meg er det nemlig ikke et alternativ å dra på en konsert uten å være full som en sjømann, for da blir jeg bare stående og observere alle de andre som er fulle. Og fulle mennesker er det verste jeg vet. Derfor må jeg drikke for å bli en av dem.

Og når jeg blir full, oppfører jeg meg akkurat slik som dere oppfører dere til vanlig: som idioter.

Her er Mike Skinner i The Streets.

Etterpå dro vi bort på Lydverket igjen, OG DER VAR ALLE KJENDISENE. Så jeg slo meg ned jeg, ass.

Sønnen til Bjørn Eidsvåg ! ! !

Og så, tenkte jeg at jeg skulle prøve forlovelsesringen til Maria Mena litt.
Men det greide jeg ikke, så jeg mistet den på gulvet i stedet.
Og først så fant jeg den ikke igjen, men så fant jeg den likevel.

Ble ikke så bra bilde av det, kanskje.

Det er forresten veldig hyggelig at dere sier jeg pen på bilder, men det er ikke sant.

Wow, nå kom det en dame inn med lik genser som jeg hadde da jeg var ti år, faktisk. Grønn med bilde av en isbjørn, og skriften «SVALBARD».
Ganske sjukt.

Jeg begynner å bli ganske dårlig nå. Jeg har mest lyst til å ta tre sovetabletter og legge meg. Men dét! Det gjorde jeg på søndag, og på mandag våknet jeg faktisk ikke.

Apropos tabletter. I dag tidlig skulle jeg oppdatere tablett-brettet mitt, da jeg plutselig oppdaget at jeg har drevet og tatt RITALIN i stedet for antidepressiva en god stund. RITALIN er medisin for folk med ADHD, og jeg har ikke ADHD.

Jeg er så dum, ass.

Jaja, nå har jeg sittet her i en time. Så da kommer hun vel ikke, da.
Jeg får vel sende henne en regning i posten for bruk av min dyrebare tid.

Hvorfor blogger du ikke???

2011-03-12T13:05:00.016+01:00

Blogge? Jeg har vel aldri blogget. Jeg har bare skrevet, jeg. Og en dag, kommer jeg til å skrive meg ut av denne dritten og ta ansvar for mitt eget liv.

Og nå vurderer jeg egentlig å ta affære med kommentarfeltet og fjerne det helt, for NÅ, dere! Nå er dere slemme mot jeg! Faen ass, kan dere ikke bare komme og TA MEG i stedet?

Jeg kan godt fortelle dere hvor jeg bor hvis det gjør det lettere for dere. Det er mye bedre om en av dere tar livet av meg, så slipper jeg å gjøre det selv.

Her om kvelden gikk jeg for eksempel rundt om i byen for å finne måter å ta livet mitt på. Først spaserte jeg i bakgatene på Grønland, langs Akerselva og litt rundt Oslo S. Men en ting skal dere bare vite: Det skal være svært vanskelig å få arrangert et drap i dette herrens år 2011. Spesielt i boblejakke.

Så jeg begynte å gå hjemover i stedet, hvor jeg stoppet under alle rasfareskilt for å gi rasene en ekstra sjanse.

Jeg vurderte å ta en svipptur innom NRK og henge meg i flaggstangen deres, men da var det så kaldt at jeg ikke orket.

Idioisk nok kom jeg hjem til slutt, og fant ut at det eneste jeg hadde oppnådd - var likfingre.
Kall meg gjerne ekkel, men dette er et syndrom jeg er medfødt.

Dagen etter gikk jeg til psykologen min i stedet. Jeg må jo snakke med noen, hvis ikke kommer jeg jo til å ta livet mitt! Ikke at det gjør noe for meg, men mamma hadde sikkert blitt litt lei seg. Og så har jeg jo Twitter, det ville ha vært uforsvarlig av meg å si farvel nå. Dessuten har jeg tre måneders oppsigelsestid på leiligheten, og jeg har ikke fått lønn enda for denne måneden, så jeg måtte uansett ha ventet litt.

Her er jeg på venterommet til psykologen min. Lurer på om han har lest alle disse bøkene. Det har han sikkert. Psykologen min er dritsmart!

Apropos Twitter. Her danser jeg med Twitter.

Og nå må dere seriøst se bort.

Her låner jeg bort Twitter til en inder.

Jeg skjønner for øvrig at jeg, som er så svak på akkurat dette med kritikk - antakeligvis ikke burde google meg selv. Men her om dagen, var jeg allerede så langt nede i kjelleren at det kunne umulig skade. Da fant jeg denne herremannen:

Så jeg fant brukerprofilen hans, og kunne lese at han blant annet hadde tre katter.
Så fant jeg telefonnummeret hans, og ringte.

Først bare spurte jeg om litt løst og fast, hvorpå jeg presenterte meg som Linneas manager. Så spurte jeg hva som var galt med bloggen min.

- Det er bare piss, sa han surt.

??????????????????

- JEG SKAL TA KATTENE DINE! skrek jeg.
- HVA SA DU??? ropte han forskrekket.

Så la jeg på.

Deretter fikk jeg en mail av ham, som spurte om jeg visste noe om telefonsamtalen. Det gjør jeg ikke, jeg vet ikke hva du snakker om.

Faen, jeg vet jo at dette verken er interessant eller relevant for noen som helst. Men den informative biten har jeg aldri praktisert, og jeg ønsker ikke å utrette noe som helst. Jeg vil bare snakke om meg selv, jeg, i stedet for å følge de sosiale spillereglene og oppsøke vanlige mennesker. Dessuten vil jeg vise dere bilder av meg selv.

Her fra en photoshoot jeg hadde med Ine Målbakken/Fotografine
Sminke: Anette Gulbrandsen.

Dette har jeg tatt selv!

Peace up, A Town

Heisann

2011-02-25T17:50:00.010+01:00

Jeg lurer alvorlig talt på hvordan det føles å være intelligent.

Den siste uken har jeg faktisk sluttet å tenke helt, jeg. Jeg har bare sittet og stirret ut i luften i timesvis.

Samt lest noen bøker

Så lagt meg

Helvete, altså.

2011-02-20T15:05:00.012+01:00

Sånn! Da kan jeg blogge igjen.

Etter at jeg vant havnet jeg nemlig på førsteplass på Blogglisten. Førsteplass tilsvarer noe sånt som 70 000 lesere. Og jeg VET at det ikke finnes så mange som 70 000 oppegående mennesker i Norge. Og plutselig kom alle søppelmenneskene som leser bloggen til Julie Nyland over på min blogg, OG BEGYNTE Å KOMMENTERE I MITT KOMMENTARFELT ... Øynene mine!!! 100 years of pain!!!

Men nå er jeg heldigvis nede på 11. plass igjen, det vil si kun med de gamle leserne. Håper jeg.

Uansett! Da jeg vant denne bloggkåringen fikk jeg så inn i helvetes mye dritt!

Se hva som lå oppi goodiebagen!

Sjekk, jeg fikk en MARIAH CAREY-PARFYME! Jeg vil heller DØ enn å lukte det samme som Mariah Carey!

Så jeg kastet faktisk alt. Unntatt disse, for disse kan jeg få bruk for.

Dessuten vant jeg en DIAMANT?

Helvete, altså.

Jeg hater denne typen nips, jeg har ikke plass til alt dette nipset! Nips er rot!

Men jeg har jo ikke samvittighet til å kaste det heller, så jeg bruker bare buret til Twitter.

Hvor Twitter er, spør dere? Jeg vet ikke, har faktisk ikke sett ham på flere dager.

Sist gang jeg prøvde å fange ham i buret med hånden min for å vise han frem til noen som var innom på besøk, var han helt iskald! Han var helt blå!

Men det er jo ikke så rart, det er ganske kaldt her.

Og så vant jeg denne jakken til 4000 kroner, og den er seriøst laget av PAPIR og jeg holdt på å DØ da jeg gikk ut! Det var nesten like kaldt som det er hjemme hos meg!

Neida!

Her er jeg i går natt. Jeg har begynt å sove med lue og fire fulle Pepsi Max-varmeflasker!

Og endelig vant jeg noe jeg faktisk kan selge! Bare dumt at jeg har ødelagt smykket allerede, hvis ikke tror jeg at jeg kunne ha fått en ganske god pris for det. Jeg hadde til og med ikke behøvd å betale porto, for på NRK har de masse konvolutter FERDIG FRANKERT! Så mens dere bruker 9 kr på et frimerke for å sende brev, så får jeg det GRATIS! In your face!

Men denne ringen selger jeg gjerne! Den er fra So. B og er dritdyr! Tror jeg!

Dessuten vant jeg et gavekort fra Koma på 3000 kr, men det har jeg ikke fått ennå, så jeg tror kanskje de bare lurte meg.

Her er Elise og jeg. Hun vant prisen for beste inspirasjonsblogg, og vant tur til New York, og må reise med masse folk hun ikke kjenner! Hahahha! EPIC FAIL!

Og her er Kong Halvor og jeg. Han vant ikke noe, han. Han var ikke engang nominert! Hahaha!

Og her er Anette Gulbrandsen. Hun sminket meg, og jeg betalte henne for det. Forrige gang jeg sminket meg selv, var det noen som spurte om jeg hadde SLÅTT meg!

Og helvete, altså. Jeg var på Parkteateret i går OG FY FAEN SÅ DRITA JEG VAR. OG DETTE ER IKKE MIN JAKKE!

Når skal jeg begynne å miste ting jeg faktisk har lyst til å miste? Jeg mister for eksempel aldri livet.

Dette innlegget er ikke sponset av noen som helst. Ha det.

Det er en historisk dag i heimen

2011-02-10T22:08:00.009+01:00

Og forresten, gårsdagens Årets Blogger-pris ...
Tusen takk, men jeg tror ikke jeg vil ha noen flere lesere nå, ettersom resten av Norge FAEN MEG BARE ER SØPPEL!

Etter å ha lest kommentarene deres det fra siste døgnet, har jeg faktisk blitt blind på det ene øyet!

Speaking of kvantefysikk, jeg har faktisk søkt kvantefysikk på Høyskolen i Oslo til høsten. Det er sant!

Og man skal ikke kimse av Twilight! Selv om det kanskje ikke er verdens beste litteratur, er det verdt faen så mange millioner!

Rare greier

Aldri!!!

2011-02-08T15:00:00.004+01:00

Ja, ja, jeg slettet noen innlegg på rad her nå, men etter å ha blitt kalt HYKLER på Internett, gikk det fullstendig i stå for meg.

Det er klart jeg en hykler! Selv hvor sterkt jeg ønsker å sitte hjemme for å unngå kontakt med mennesker, så må jeg jo før eller siden gå ut. Jeg må oppføre meg som vanlige mennesker for å unngå å bli sperret inne. Skjønner du ikke det? Bare det at jeg fortsatt lever gjør meg til en hykler!

Jeg er bare en veldig smart hykler. Det er deg det er noe galt med, ikke meg!

Faen, jeg tror ikke noe av dette ga mening. Det gjorde det i alle fall ikke for meg. Ting har rett og slett bare sluttet å gi mening.
Jeg er så dum at det svir i hodet mitt!

Her er ihvertfall intervjuet fra Costume. Takk til dere som allerede har kjøpt det. Hadet!